Kulturtipset: Det skeive blikket er alltid med

.

3. februar leder hun et samtalepanel på Nasjonalbiblioteket i Oslo. Tema er det lesbiske livet og de eksplisitte dagbøkene til Petronelle Nielsen, også kalt «den norske Anne Lister».

Men før den tid skal Siri Lindstad ha nok en runde med «Litterær støvtørking» som foregår på Gjøvik bibliotek og litteraturhus hver fjerde fredag formiddag.

– I «Litterær støvtørking» drar vi fram bøker som var veldig populære engang, men som nå står og samler støv hos oss.

– Travle tider?

– Ja, nå er det hektisk. Jeg sier bare nåde deg coronavirus! Du kan gjerne komme den sjuende februar, da er det ok, men ikke før.

.

Det må interessere

Siri Lindstad er til daglig ansatt som arrangementsansvarlig ved Gjøvik bibliotek og litteraturhus. Journalisten, forfatteren og kulturskribenten er også en populær scenevert for forfattere og andre kulturfolk når blikket rettes mot skeiv litteratur og kultur ellers i landet.

– Er du en lyttende samtaleleder?

– Det er jeg. Jeg tenker at det ikke er meg folk er kommet for å høre på.

– Og jeg svarer da også bare ja til å lede samtaler jeg er interessert i, der jeg selv er nysgjerrig på de som er på scenen.

.

Skeiv i sin samtid

– I din jobb som arrangementsansvarlig på Gjøvik bibliotek og litteraturhus, har du alltid det skeive perspektivet med når du lager litterære arrangementer og velger ut hvilke bøker som får fokus?

– Både òg. Det skal vanskelig gjøres å «legge vekk» det skeive blikket

Til ukas litterære støvtørking samtale har hun hentet fram Ketil Bjørnstads dokumentarroman om maleren Oda Krohg, forteller hun.

– Og så klart, Oda Krohg levde jo med menn, men på en ganske skeiv og utfordrende måte i sin samtid, forklarer Lindstad med referanse til Krohgs liv og virke som del av «Kristiania Bohemen», en radikal samling kunstnere som var virksom rundt 1880. Det behøver ikke handle om «homoting», men jeg liker litteratur og kultur som utfordrer endel normer.

.

Kulturtips fra Siri Lindstad:

– Hvilke forfattere eller kulturoperatører følger du med interesse?

– Jeg er stor fan av den britiske skribenten og forfatteren Olivia Laing. Hun skriver om kunst på en måte som vi vanlige mennesker forstår, og hun er særlig opptatt av skeive kunstnere fra dette og forrige århundret. Hun skriver mye om ensomhet og utenforskap, men får vist hvordan nettopp det skeive og marginaliserte kanskje er det som gjør noen til helt ekstraordinære kunstnere. Dessverre er ikke noe av henne oversatt til norsk så vidt jeg vet, men artikkelsamlingen «The Lonely City» er i alle fall oversatt til svensk, og kan veldig varmt anbefales!

.

– Hvor går du selv ut og hvorfor dit?

– Jeg går veldig mye på kino, minst en gang i uka. Og så prøver jeg å få med meg alt som skjer (og det er mye!) på kulturfronten her rundt Mjøsa - altså på Gjøvik/Hamar/Lillehammer. I normale tider henger jeg ellers mye på Litteraturhuset i Oslo. Jeg liker å oppleve ting sammen med andre og å være en del av en liten menneskemasse. Pandemien har med andre ord vært en prøvelse...

.

– Hva er den sterkeste kulturopplevelsen du har hatt i det siste?

– Om det ikke har vært den sterkeste kulturopplevelsen, så har den gøyeste vært sesong 1 og 2 av «Beforeigners». Jeg er ganske akterutseilt hva angår tv-serier, men akkurat den fikk jeg skikkelig dilla på. Konseptet med framvandrere er jo genialt, og Krista Kosonen er både heit og morsom! Ja, jeg har også sett filmen om Tove Jansson tre ganger, der Kosonen spiller Vivica Bandler, som Tove har et forhold til.

.

– Hvilke kulturarrangementer gleder du deg til framover?

– Jeg gleder meg til at Nationaltheatret i Oslo i mars setter opp «Agnes Cecilia» som teaterstykke, basert på Maria Gripes roman fra 1981. Jeg elsker alt det gotiske ved den historien, alt det mystiske og grenseoverskridende, men samtidig varme og omsorgsfulle. Og sett med mine øyne er det jo en ganske skeiv historie.

.