Vil ha et skeivt kulturhus i Oslo

.

Kurator, kulturoperatør, kunstner, drivkraft og leder av Pride Art Frederick Nathanael er ikke mannen som vanligvis mangler ord. Men når han skal beskrive hvordan den skeive kunstfestivalen «Wunderkammer» nylig foreløp, er det bare utropstegn i øynene hans.

– Det var fantastisk!

«Wunderkammer» åpnet fredag 8. oktober, og da festivalen lukket dørene ti dager senere hadde nærmere 10 000 mennesker vært innom lokalene til DOGA.

.

Wunderkammer tilbake neste høst

– Du, dette er ganske stort. Vi hadde 1 500 besøkende på åpningskvelden og når du tenker på at vi nylig er ute av korona og at maks syv prosent av befolkningen er skeive, så er dette en utrolig suksess.

Det er DOGA, Norsk design og arkitektur, så enige i, at de akkurat har signert en avtale med Pride Art om å arrangere «Wunderkammer»-festivalen i sine lokaler de tre neste årene.

– Det blir også om høsten. Da er folk tilbake i byen, skoleelevene er her og alle er sultne på å ta kunst og kultur inn over seg igjen, sier Frederick Nathanael.

.

Ingen får betalt men alle blir rikere

Når Pride Art har eksistert siden 1985, har det vært i form av et selvstendig og kunstnerstyrt nettverk som har laget kunstutstillinger i sammenheng med Oslo Pride.

– Men vi trenger skeiv kultur hele året, vi trenger å få speile oss i skeive kulturutrykk og se oss selv og våre liv reflektert mer enn en uke hver sommer, understreker Nathanael.

Det er også årsaken til at Pride Art og kulturoperatøren MELK har satt seg som mål å skape et permanent skeivt kulturhus.

.

Skeiv kunst og kultur må få mer plass

Pride Art har alltid vært et lavterskeltilbud der mennesker som kanskje ikke tror de kan noe, eller at deres bidrag er så sære og spesielle at ingen andre vil like dem, oppdager at de har noe som andre responderer på. Den erfaringen er for mange livsviktig.

– Oslo Kommune har lovet oss lokaler til et permanent skeivt kulturhus om vi får nok backing, og festivalen «Wunderkammer» er slik sett å regne som et pilotprosjekt inn mot realiseringen av den planen, forteller Nathanael.

.

.

Tre kjappe kulturtips fra Fredrik Nathanael:

.

– Hvilke kunstnere eller kultuarbeidere følger du ekstra med på?

– For ikke så lenge siden leste jeg biografien til den amerikanske multikunstneren Jane County, «Man enough to be a woman». Den dama satte seg fast i meg som en bakgrunnslyd jeg ikke blir kvitt. Siste kunstverket jeg kjøpte var av Heila, en skeiv samisk sjaman som lagde en skulptur jeg ble helt besatt av. Etter å ha sett den på fredag, våknet jeg midt på natta, svett og forvirra, og visste at den må jeg bare ha. Før galleriet åpnet var den min. Jeg elsker det spirituelle og mystiske i samisk kultur. Heila har foreslått at vi skal lage et kunstverk sammen av tørkede rein-peniser, hva kan en si?

.

– Hvor går du helst ut selv og hvorfor?

– Siden jeg har bosatt meg i en skog i Østfold, går jeg mest ut i hagen og i skogen, så ikke topplokket koker over. Et sted jeg elsker å gå på er Volapük, et lite undergrunns kulturforum som arrangerer veldig spesielle festivaler. Der er alt rart og hel ved og utrolig upretensiøst. På byen ser du meg aldri. Jeg lager heller festen selv eller drar til Paris og finner bra folk langs Seinen.

.

– Hva er din sterkeste konsert eller kulturopplevelse i år?

– Jeg var på Volapüks høstfestival forrige helg. En haug av folk stuet inn i en gammel Frogner-leilighet, alt var utenfor enhver forventning. Jeg elsker å bli satt ut. Jeg grein så fælt at en dame kom og holdt rundt meg. André Clemmetsen Band med Daffi fra Frank Znort spilte uten å legge noe i mellom. Det fikk meg til å tenke på faren min. Alt forsvar forsvant, og alt mulig grums bare flommet opp fra kjellermørket i meg. Renselse kan det vel kalles.

– Og så gleder jeg meg helt vilt til juleshow med Berit Bislett. Det er drag for meg, og kremen av skeiv kultur.

.

KULTURTIPSET

TORA: «Jeg vet ikke hva du heter, men jeg vet hvordan dama di smaker»