Kunnskap forvirrer ikke barn

Stiftelsen Reform (Ressurssenter for menn) står bak et undervisningshefte med et likestillingsperspektiv. Prosjektet, som er støttet av regjeringen, har som mål å utvide barns horisont når det gjelder forståelse av kjønn. Materialet utfordrer det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret i eventyr hvor den aktive prinsen alltid redder den passive prinsessen for så å gifte seg med henne. Lege og småbarnsfar Amir Tauqir Chaudhary reagerer på innføring av det han kaller «homofile eventyr» og mener at dette er et komplisert og omdiskutert tema som barn skal skånes fra å høre noe om, særlig hvis de er flerkulturelle (Vårt Land 15.05). Chaudhary er så opprørt over de kjønnsnøytrale eventyrene at han har startet Facebook- gruppen «Vi er imot undervisningen om homofile/ lesbiske i barnehager». Det er vanskelig å ta dette utspillet på alvor. Argumentasjonen sprekker underveis. På den ene siden er foreldre «flinke nok, og kan gi den versjonen som barna forstår best». På den andre siden er dette tiltaket spesielt problematisk i barnehager med flerkulturelle barn fordi homofili er forbudt i mange religioner. Altså skal «flinke» foreldre fortelle sine barn at noen mennesker er mindreverdige og kommer til å bli hardt straffet av Gud fordi de er annerledes! Nettopp fordi sammekjønnet kjærlighet er et tabu i mange kulturer, kan ikke informasjon om dette fenomenet overlates til foreldre alene. Alle barn, uansett kulturell og religiøs tilhørighet, har krav på saklig informasjon tilpasset deres alder. Dette angår dem. Åpenhet om homofili og variasjon i kjønnsuttrykk kan bidra til at barn får en bedre oppvekst enten de utvikler seg i den ene eller den andre retningen. Å lese eventyr hvor en prins forelsker seg i en prins, og en konge velger å være heltidspappa, forvirrer ikke barn, men gir dem et større rom for utforsking av egen identitet. Det er ingen ulempe for barn å forstå at mennesker er forskjellige og komplekse, at kjønnsrollene ikke er naturgitte, men fleksible størrelser, og at kjærlighet kan krysse de vanlige grensene. Sara Azmeh Rasmussen, skribent.