Kunstnerliv: Lars Korff Lofthus

Denne høsten følger NRK seks nye samtidskunstnere og deres inspirasjonskilder i seks dobbeltportrett. Vi utforsker likheter og forskjeller, og får et unikt innblikk i det som for mange oppleves som en ganske lukket verden. En verden fylt av store følelser, oppturer og nedturer, ubehag og komikk.

Kunstnerliv sesong 1 ble nominert til Gullruten 2022 for beste dokumentarserie.

Søndag 27. november er det Lars Korff Lofthus som portretteres, og han tar for seg sitt kunstnerforbilde Nikolai Astrup.

Kompromissløse kropper

Den homofile odelsgutten Lars Korff Lofthus måtte bryte med hjembygdas forventninger for å finne sin stemme som kunstner. Ikke ulikt prestesønnen Nikolai Astrup.

Lars Korff Lofthus (f.1978) vokste opp i Lofthus, Hardanger, men sa fra seg odelen på hjemgården for å bli kunstner. Lofthus maler store akvareller som hyller hans homofile identitet, samtidig som han blander inn bygdas tradisjoner og håndverk. Lars er førsteamanuensis ved Kunstakademiet i Bergen, og pendler mellom Bergen og Lofthus.

Kunstneren pendler mellom Bergen og livet han deler med Sigurd Ljøen som har vært kjæresten hans i ni år, og arbeidsopphold i Hardanger. Atelieret hans er et gammelt fruktlager ved fjorden, en femten minutters kjøretur fra Skredhaugen.

Skredhaugen er en del av Hardanger Folkemuseum og består av en klynge tradisjonelle bygninger samlet av Bernhard Greve (1886 – 1962). Maleren kom hit ved starten av forrige århundre for å skildre de spektakulære landskapene i denne delen av Hardangerfjordens tre armer. Naturen og arbeidsmulighetene trekker Lars Korff Lofthus hit på samme manende vis, og i ti år har han leid kunstnerboligen som Greve i sin tid fikk bygget.

Hardanger med sine tradisjoner og sin ikoniske plass i norsk nasjonsbygging og kunsthistorie, preger også arbeidene til Lofthus som er født og oppvokst i nærheten av Skredhaugen. Men verkene hans viser ikke en fortidig og idylliserende gjengivelse av mennesker og landskap.

– Modellene henter jeg ofte fra pornosteder på nett, sier han og sikter til maleriene av fyldige nakne menn.

– Det kommer selvsagt fra mitt begjær, men hva folk leser inn, eller ut av arbeidene er subjektivt. Alle har sine egne preferanser, og dette er jo kroppstyper som ikke rager høyest på rangstigen, for å si det slik. Dette er kropper som ofte ikke blir sett.

– De er runde og frodige og ligner nesten på svangre kvinner?

– For meg er de veldig maskuline, men det kan være noe der … som sagt, alle møter bildene med sine egne perspektiver, sier Lofthus med et lite skråblikk.

Han er odelsgutt på en fruktgård inni fjorden, men han skjønte på et tidspunkt at det ikke var der han skulle være. Røttene hans er dypt plantet i kulturlandskapet som omgir ham, men for å kunne vokse som seg selv, måtte kunstneren vekk fra hjemstedet.

– Jeg var ganske voksen da jeg kom ut. Jeg har kanskje alltid vært homo, men jeg har ingen ryddig fortelling om meg selv. Det var en prosess som tok tid. Jeg synes det er forferdelig å høre mennesker som gjerne har vært ute av skapet lenge, fortelle at mobbing i oppveksten fremdeles får dem til å ønske at de var streite … det er så trist! For min egen del, føler jeg mer en sorg over at jeg ikke hadde dette da jeg var 18 år.