Et skeivt dukkehjem

«Bleak House» er den første utstillingen i Norge av den britiske kunstnerduoen Hannah Quinlan og Rosie Hastings. I utstillingen vises en installasjon med 15 dukkehus og et flerkanals lydverk, samt et utvalg av originale etsninger og et videoverk. Verkene kretser rundt det ofte ignorerte forholdet mellom arkitektur og konstruksjonen av identitet, maktdynamikk og samfunnsnormer.

Quinlan og Hastings er en London-basert kunstnerduo som jobber på tvers av ulike sjangre som maleri, tegning, video, performance og installasjon. Praksisen deres er basert på en undersøkelse av hvordan ulike miljøer har blitt representert gjennom historien, og verkene deres setter ofte kunsthistorien og historiske arkiver under lupen for å tolke sosiale og politiske spørsmål vi står overfor i dag. Duoen har blant annet studert skeive miljøer, undersøkt hvordan innstrammingsspoltikk, gentrifisering og politiarbeid virker inn på byrom og sett nærmere på de mer oversette sidene ved vestlig feminisme, og da særlig dens forhold til den politiske høyresiden.

Skeive barer som forsvinner

Et av Hannah Quinlan og Rosie Hastings’ grunnleggende arbeider, «U.K. Gay Bar Directory», er et bevegelig bildearkiv hvor duoen har en tilnærming som er både feirende og kritisk.

«I arbeidet med «U.K. Gay Bar Directory» tilbrakte vi et år med å reise rundt i Storbritannia, lage filmer av homofile barer og dokumentere stedene på et tidspunkt da mange av dem la ned, og vi ønsket å forstå hvorfor. Vi gikk inn i det ganske naive og trodde vi gjorde en heroisk innsats for fellesskapet. Ambisjonen vår var å lage en oppskrift for fremtidige generasjoner av skeive mennesker. Det vi fant, er at så mange av stedene vi prøvde å filme aktivt, ikke ønsket oss der, fordi det er en så mannsdominert scene. Vi ble klar over hvordan det innenfor det skeive fellesskapet er regler og forskrifter som fortsatt er undertrykkende og etterligner maktforholdene i verden. Å være kritisk til det samtidig som vi feiret disse stedene var veldig viktig for den endelige versjonen av prosjektet», sier Rosie Hastings i et intervju med The Cut.

«Skeive mennesker som lever i skeive samfunn møter ikke bare utfordringer utenfra, men også en intern politikk som representerer verden som helhet. Vi ønsker å utvide denne ideen om hva en skeiv plass inneholder og hvordan den er knyttet til politikk på en bredere skala. Du kan ikke gjøre en mindre kultur til en ghetto uten å se den i forhold til hele verden og samfunnet», sier Hannah Quinlan til The Cut.

Skeiv i hjemmet

Utstillingen på Kunsthall Stavanger ser på våre forestillinger om hjemmet fra et skeivt og feministisk ståsted, og den gir publikum ulike perspektiver på hjemmet som en arena for makt og undertrykkelse. Kunstverkene som presenteres i «Bleak House», viser hvordan samfunnsidealer er kodet inn i miljøene vi bygger, og de legger for dagen strukturene som opprettholder disse begrensningene. Utstillingens tittel er tatt fra Charles Dickens’ roman av samme navn.

Videoverket «Everything Is Folly in This World That Does Not Give Us Pleasure» består av tekst og funnet opptak av lhbtq+-personer som danser i hjemmene sine, alene og for sin egen glede.

Tittelen er en oversettelse av en linje fra «Brindisi», en tradisjonell italiensk drikkevise som også brukes i en av de innledende scenene i operaen La Traviata, der den oppfordrer figurene til å skåle for liv, glede og nytelse. Videoens presentasjon på Kunsthall Stavanger viser frem skeiv dans som en frydefull og rebelsk måte å ta tilbake den hjemlige sfæren på.

Hannah Quinlan og Rosie Hastings, «Bleak House», Stavanger kunsthall. Utstillingen vises til 11. februar. Info: Stavanger kunsthall