Kunstutstilling mot kategorisering

Torsdag denne uken åpner Billedkunstnerne i Oslo (BO) utstillingen «Looming/Lopping». 

Damien Ajavon står bak utstillingen sammen med kunstner Niels Munk Plum og kurator Håkon Lillegraven. 

Ajavon har tidligere markert seg som årets debutant på Høstutstillingen i 2023. Som tekstilkunstner kretser mye av hens praksis rundt et ønske om å knytte sammen kulturer for å skape noe nytt og vakkert.

Plum har på sin side iscenesatt kropp, blikk og språk som billedkunstner. Blant annet var han en av tre kunstnere som presenterte en ny performance-kommisjon som en del av åpningsutstillingen «Jeg kaller det kunst», på Nasjonalmuseet i Oslo i 2022.

Nå har de, sammen med kurator Håkon Lillegraven, funnet felles erfaringer og jobbet fram en utstillingen som ønsker å utfordre antagleser om hva kunst er.

Den faktiske kunsten

Det er riktignok bare én av utstillingens mange oppgaver og ambisjoner. 

– Så hva kan man forvente? 

– Helt konkret er det en visuell kunstutstliling i et galleri med tekstil, skulptur, lerret, video og malerier. Óg et appelerende rosa gulv. Det må vi ha, sier Lillegraven.

Under arbeidet med utstillingen har han vært i kontinuerlig dialog med kunsterne. Blant annet snakket de mye om å være skeive.

– Vi er alle tre veldig stolte og uttalte skeive aktører i kunstfeltet. Men når vi snakket om å lage utstilling sammen kom vi fram til at vi alle har opplevd at folk leser kunsten først og fremst gjennom identitet, på en annen måte som jeg ikke tror gjelder ikke-skeive kunstnere i like stor grad.  

– Ofte når invitasjoner til utstillinger blir sendt ut så er det det skeive som blir selve merkelappen for invitasjonen. 

Inviterer til lave skuldre 

Det er likevel ikke slik at kunsterne ønsker å redusere det skeive, men snarere å flytte fokus.

– Skeivheten er jo helt sentral i kunsten og hva det handler om, men hva hvis vi gikk inn i kunsten som kunstnere uten argumentet om at vi fortjener plass på bakgrunn av vår skeive identitet.

– Rett og slett å øve oss på å være like freidige som ikke-skeive. 

– Hva håper du at de som ser utstillingen sitter igjen med?

– Det er sånn man egentlig ikke skal mene som mye om. Men vi snakker mye om at vi vil jobbe med å invitere til lave skuldere. Og det som på engelsk kalles tongue in cheek.

Skeiv samtale

–  Kan du koke ambisjonene til utstillingen ned til det som kanskje er kjernen ved prosjektet? 

– Å invitere folk inn i en samtale om hva kunst er. Det skeive blikket gir andre forestilinger om hvordan man kan være i kunsten. Utstillingen blir som en dialog som vi inviterer publikum til å ha med oss. 

Utstillingen vil foregå i  Rådhusgata 19,  9. januar – 16. februar. Les mer om BO og utstillingen  her.