– Kvinnekamp er homokamp

Publisert

I år er det 100 år siden kvinner i Norge fikk full stemmerett. Kim Friele og Erling Lae løftes fram som forkjempere for homokampen i Stemmerettsjubileet. I 2009 besluttet regjeringen å feire 100-årsjubileet for vedtaket om allmenn stemmerett. Siden 2010 har en egen komité, Stemmerettskomiteen, arbeidet med større tiltak og arrangementer som skal inngå i den nasjonale feiringen som finner sted i juni. Norge kåres jevnlig til et av verdens mest likestilte land og det blir også markert i forbindelse med Stemmerettsjubileet. Utstillingen «Likestillingslandet Norge» skal vise utviklingen på likestillingens område gjennom 100 år og skal vises på bibliotek, kulturhus, kommunehus, museer, skoler og liknende. Utstillingen består av 16 plakater med ulike tema, der i blant den norske homokampen. Bildet som illustrerer den norske homokampen prydes naturlig nok av et regnbueflagg, men også av to store kjemper: Kim Friele og Erling Lae. Kim Friele har i 50 år arbeidet for homofiles rettigheter. Hun var leder for Det norske forbund av 1948 fra 1966 til 1971 og senere generalsekretær frå 1971 til 1989. Da partnerskapsloven kom i 1993, var Friele og Wenche Lowzow, et av de første parene som inngikk partnerskap. Friele ble tildelt Fritt Ord-prisen i 1978 for sin «innsats for å skape forståelse for de homofiles situasjon». Erling Lae er fylkesmann i Vestfold og tidligere byrådsleder i Oslo. Han var en av initiativtakerne til kampanjen OXLO (Oslo Xtra Large) mot rasisme og fordommer, og for en romsligere by. Lae er åpent homofil og har vært en viktig bidragsyter når det gjelder å sette homopolitiske saker på dagsordenen. Lae ble tildelt Regnbueprisen i 2007 for innsatsen mot diskriminering av lesbiske og homofile.

Felles kamp

For Kim Friele er det helt naturlig at homokampen innlemmes i stemmerettsjubileumsfeiringen.– I år feirer jeg 50-årsjubileum som homoaktivist, og etter min erfaring henger kvinnekamp og homokamp sammen. Nå startet jo kvinnekampen lenge før med disse strålende kvinnene som skaffet oss stemmeretten. Det er det viktigste, sier Kim Friele til Blikk Nett. Men siden gikk det jo ganske treigt med rettighetskampen mener Friele.– I hvert fall til kvinnekampen braket løs på slutten av 60-tallet, parallelt med homokampen. Vi hadde jo felles interesser, men vi som var homofile ble ikke inkludert så mye som jeg mener vi burde blitt. Uansett, i mine øyne er kvinnekamp og homokamp siamesiske tvillinger. Selv var ikke Erling Lae klar over at han er løftet fram som en av frontfigurene for homokampen i Stemmerettsjubileet.– Nei, dette visste jeg ikke noe om, men det er jo kjempehyggelig å høre, sier Erling Lae til Blikk Nett. Han mener Stemmerettsjubileet er viktig å synliggjøring, og påpeker at vi fortsatt har en vei å gå.– En ting er stemmerett, men en annen ting er det å slippe til. Selv 40 år etter at kvinner fikk stemmerett i Norge, så var ikke kvinner med. I alle fall ikke i ledende politiske posisjoner. Selv i dag henger vi etter, spesielt her i Vestfold hvor det er mannlige ordførere i 13 av 14 kommuner, sier Lae.

– Hvorfor er det viktig at homokampen er inkludert i Stemmerettsjubileet?

– Når det gjelder homofile, og minoritetsgrupperinger i det store og hele, så er det én ting å ha alle formelle rettigheter på plass. En annen ting er å slippe til, og å tørre være åpen og ærlig. Vitsen med stemmeretten er ikke bare å kunne stemme, men at man får lov å være en aktiv deltaker. I den sammenhengen har homokampen vært viktig fordi det har blitt mulig å være åpen homofil som politiker og det har bidratt til at man har fått slippe til i alle posisjoner. Men dette har ikke kommet av seg selv.

Må frigjøre oss selv

I plakatutstillingen stilles det også spørsmål til publikum. I kapittelet som handler om homokamp er spørsmålet: Hva tror du grunnen er til at mange fortsatt opplever at det er vanskelig å stå fram som homofil? – Noe av det vanskeligste å kvitte seg med er overleverte fordommer og skrekkforestillinger. Hvis man vokser opp i et hjem, og dette er nødt til å sies, hvor det er verre å være homo enn å være kjeltring, så vil det legge et stort press på deg. Dette foregår i alt for mange familier, uavhengig av religiøs tro og slike ting, sier Kim Friele til Blikk Nett. Frieles oppfordring er å være tro mot seg selv.– Jeg tror det er noe medfødt hos oss alle sammen. Vi glemmer at vi er til for vår egen del. Vi tror vi er til for andres skyld, for familien og hele slekta. Det betyr at man blir redd for å skuffe. Man verdsetter ikke seg selv. I det øyeblikket omgivelsene forlanger at du skal leve deres liv, ikke ditt eget liv, da går det galt. Vi må frigjøre oss selv, sier en bastant og fortsatt kamplysten Kim Friele til Blikk Nett. Erling Lae tror det er frykten for å bli stigmatisert som stopper mange fra å komme ut av skapet.– Ikke minst i ungdomstiden. Det er viktig å være en del av fellesskapet sammen med de andre, og frykten for å falle utenfor er nok tilstede for veldig mange. Men så må jeg jo føye til at den frykten som regel er ubegrunnet. Homokampen har ført fram i Norge, og Lae tror mange mener det ikke er noe problem å stå fram i dag.– Jeg mener både ja og nei. Homofile er i utgangspunktet en usynlig minoritet, og det vil alltid være lett og fristende å gjemme seg litt bort. På den måten kan fordommene vedlikeholdes eller gjenoppstå. Fordommer utryddes aldri en gang for alle. De gror opp som paddehatter og må lukes bort igjen.

Stemmerettsjubileets arrangementer

8. mars er den internasjonale kvinnedagen. Den feires over hele verden og som en gave til hele Norge vil Stemmerettskomiteen, Kilden teater- og konserthus i Kristiansand og NRK lage en storslått fjernsynssendt åpning 8. mars. Det blir en festforestilling for både publikum, offisielle gjester og tv-seerne hjemme. Det blir 100-årsfeiring 11. juni i Oslo sentrum hvor Stemmerettskomiteen inviterer alle på bursdagsfeiring på Eidsvolls Plass foran Stortinget kl 15 tirsdag 11. juni. Det blir servert bursdagskake, og det blir underholdning, opptog og et offisielt program.

Mer info:

stemmerettsjubileet.no