– For å være åpne og stolte, må vi først og fremst være i live

Lenny Emson identifiserer seg som bikjønnet (bigender). Blikk omtaler Emson som hun/han (she/he), slik hun/han identifiserer seg på ukrainsk.

.

Klokka er tolv om formiddagen i Kyiv. Lenny Emson har bare fått noen få timers søvn. Slik har det vært hver natt i nesten to uker.

– Flyalarmen går nesten én gang i timen og det er usikkert hvor russiske styrker vil angripe neste gang, sier Emson til Blikk på Zoom.

Emson er leder i Kyiv Pride, Ukrainas største prideorganisasjon, og styremedlem i Transgender Europe (TGEU).

– Siden Russland invaderte Ukraina 24. februar, har ukrainere levd i et mareritt, sier hun/han.

.

Dro inn i landet etter invasjonen

Under samtalen sitter Emson i gangen sin, det tryggeste stedet å oppholde seg i leiligheten i tilfelle nye bombeangrep skulle slå ned nær hjemmet.

­– Du kan finne et bomberom, men folk er nå lei av å løpe fram og tilbake mellom hjemmene sine og bomberommene, og å tilbringe natt og dag der, sier Emson.

Da Emson først hørte nyheten om Russlands invasjon av Ukraina, var hun/han i utlandet. På spørsmål om hvorfor hun/han valgte å dra tilbake til Ukraina, trekker Emson på skuldrene og smiler. Dette et spørsmål hun/han har fått ofte den siste tiden.

– Fordi det er mitt folk. Det er mitt land, sier Emson.

– Noen har blitt her fordi de må, andre fordi de vil. I nyhetene hører vi mye om de to millioner menneskene som har forlatt Ukraina, men jeg vil minne om at 43 millioner mennesker fremdeles er her.

.

Aktivisme på pause

I situasjoner så alvorlige og akutte som den Emson sier ukrainere befinner seg i nå, har lhbt+organisasjonene satt aktivismen og det politiske påvirkningsarbeidet på pause.

– Nå handler det om hvordan vi kan hjelpe og støtte det skeive miljøet. Mange i miljøet kan ikke kan dra. Hvis du for eksempel har en mor som er syk og gammel, kan du ikke uten videre reise fra henne. Vår jobb nå er å hjelpe de menneskene i vårt miljø som fremdeles er her.

.

.

Lhbt+organisasjoner var først på banen

Siden Russland invaderte har Kyiv Pride hjulpet over 160 skeive som har kontaktet dem og spurt om hjelp.

– Akkurat nå jobber vi med å transportere skeive fra farlige til trygge soner i landet, forsøker å finne trygge oppholdssteder til de som har mistet hjemmene sine, deler ut mat, medisiner og tilbyr psykologhjelp. I tillegg mangler transpersoner tilgang på hormoner. Når de først finner hormoner, mangler mange transpersoner penger til å kjøpe dem, fordi prisene har steget så enormt den siste tiden. Vi samarbeider med polske organisasjoner og andre organisasjoner i Europa som sikrer oss tilgang til hormoner og inn i Ukraina.

De første dagene etter invasjonen fikk Emson henvendelser fra utallige lhbt+personer som ba om hjelp. Men hun/han fikk også støttende meldinger fra mennesker utenfor landet.

Andre lhbt+organisasjoner i Europa var de første til å strekke ut en hånd, før de ble kontaktet av andre hjelpeorganisasjoner.

– De første dagene av krigen skrev skeive folk til meg og tilbød evakueringsruter, sine egne hjem ... Det var rørende. Folk står virkelig klare til å hjelpe oss.

.

– Vi tror fullt og helt at invasjonen vil feile

Emson sier ingen mennesker i Ukraina ønsker å styres av Russland. Det gjelder ikke bare minoritetsmiljøer som lhbt+samfunnet, som av åpenbare grunner frykter det homofiendtlige regimet til president Vladimir Putin.

– Alle våre naboland ønsker å se oss seire fordi vi alle forstår at Russland ikke vil stoppe. Hvis de tar Ukraina, vil de forsøke å ta våre naboer. Det er derfor vi alle er sammen i dette. Vi må stå sammen og kreve flere sanksjoner mot Russland.

– Vi tror fullt og helt på at det ukrainske militæret vil drive Russland ut av landet. Vi tror fullt og helt at invasjonen vil feile. Russland vil aldri regjere over Ukraina. Aldri.

.

Samarbeider på tvers av landet

Som landets største prideorganisasjon, har Kyiv Pride fått rollen som bindeledd mellom landets skeive organisasjoner.

– Vi kommuniserer jevnlig og holder sammen. Jeg ringer og tekster konstant kollegaer i byer som Lviv, Kharkiv, Khmelnytskyi og Uzhhorod fra forskjellige organisasjoner. Fordi Kyiv Pride har klart å samle inn litt penger, er vi i en situasjon der vi kan hjelpe organisasjoner og grupper som ikke har det samme privilegiet.

– Vårt mål er å være en plattform som forener Ukrainas skeive organisasjoner. Vi jobber med nesten alle skeive organisasjoner i landet og hjelper dem hver dag, hele tiden. Det viktigste er å stå i dette sammen. Vi har to lhbt+herberger i Lviv og i Kyiv. Hvis det ikke er plass i vårt, ringer vi Lviv og ber dem om å ta imot mennesker.

– Så det er fortsatt mulig å forlate Kyiv?

– Byen er ikke fullstendig stengt, men det er heller ikke lett å dra. Fra Kyiv til Lviv er det 500 kilometer. Akkurat nå tar turen 10 timer på grunn av alle sperringene og kontrollpunktene. Hvis det ikke er snakk om liv og død, er det best å forbli hjemme.

.

Ung, men sterk transbevegelse

– Flere transorganisasjoner jobber aktivt med å hjelp transpersoner over grensen, sier Emson og forteller at transpersoner kan oppleve problemer med å krysse grensen på grunn av kjønnsmarkører i passet.

Kort tid etter invasjonen ble menn mellom 18 og 60 år nektet å forlate landet. Transkvinner som ikke hadde rukket å endre juridisk kjønn eller transmenn som ønsket å dra, kunne oppleve problemer ved grensen. Enten fordi de ikke hadde papirene i orden eller på grunn av manglende lhbt+kompetanse hos grensevaktene.

– Ukraina er ikke et så transfobisk land som mange av våre naboland fordi transaktivister har jobbet hardt for å motvirke transfobi. Transbevegelsen i Ukraina er veldig ung, men også sterk.

– Samtidig som mange har dratt, vet jeg at transaktivister også forblir i landet for å hjelpe miljøet vårt. Jeg kjenner transpersoner som frivillig har gått inn i militæret. En venn av meg som er transaktivist er i Kyiv, har gjort huset sitt om til et tilholdssted for transpersoner. Hun innlosjerer de som ikke har noe annet sted å dra og hjelper dem blant annet med å få tak i hormoner. Hun risikerer livet sitt.

.

.

Advarer mot falske innsamlingsaksjoner

I tillegg til dette har lhbt+miljøet spesifikke behov, sier Emson. Lhbt+personer har særlige behov når det kommer til bosetning, inkludering og hjelp i ankomstlandet.

– De som rømmer trenger steder å oppholde seg. Vær så snill, gi dem et sted å bo. Pass på dem, gjør ditt beste for å hjelpe dem når de kommer inn i landet ditt. Du kan også donere til organisasjoner som Kyiv Pride, eller andre organisasjoner som hjelper ukrainere som er på flukt eller fremdeles i landet. Det utgjør en stor forskjell.

Oppfordringen om å donere kommer likevel med en advarsel.

– Før du donerer, sørg for at organisasjonen eller innsamlingsaksjonen du donerer til faktisk arbeider i Ukraina og for lhbt+befolkningen.

Emson forteller at flere anti-lhbt+organisasjoner poster linker til innsamlingsaksjoner i sosiale medier. Disse utgir seg for å være innsamlingsaksjoner til lhbt+personer i Ukraina, men pengene går i realiteten høyreekstreme organisasjoner.

– De ber støttespillere i utlandet om å donere til støtte for lhbt+miljøet. De kaller det «The faggot operation». Det går ut på å stjele penger fra lhbt+bevegelsen til sin egen høyreekstreme bevegelse.

.

Voksende lhbt+bevegelse

I dag finnes det over 20 lhbt+organisasjoner i Ukraina. Lhbt+bevegelsen i landet tok for alvor av i 1991, da homoseksualitet ble avkriminalisert. March of Equality, Kyiv Prides parade, fyller ti år i år. Antallet som deltar, har økt betraktelig siden oppstarten. I år fyller også den nasjonale lhbt-konferansen i Ukraina 15 år.

– På den ene siden har vi sett en stor framgang på lhbt+fronten. I fjor gikk over 7000 mennesker i March of Equality. Det er et stort skeivt arrangement både i Ukraina, men også sammenlignet med nabolandene våre, sier Emson.

– Vi har mange unge aktivister som er åpne om å være lhbt+ og stolte av det. Antallet åpne aktivister er høyt. Homofobe og transfobiske mennesker kan ikke drepe oss, drepe lhbt+kulturen. For vi er for mange.

.

– Vi frykter at volden vil øke etter krigen

I 2015 fikk lhbt+personer diskrimineringsvern i arbeidslivet. Samtidig blir lhbt+personer i Ukraina ofte utsatt for hatkriminalitet.

– Hvis du ser på March of Equality, ser du at politiet mobiliserer stort for å beskytte den. I videoer fra i fjor ser du de store politistyrkene som var involvert. Politifolk og kjøretøy utgjorde bokstavelig talt en barriere mellom paraden og våre motstandere på sidelinjen, som står klare til å banke oss opp. Men politiet gjør sitt beste for å beskytte oss, men beklageligvis er homofobisk og transfobisk motivert kriminalitet et stort problem her.

– Vi frykter at volden vil øke etter krigen. Vi gjør oss klare til at det vil bli en vanskelig tid for oss, men vi er klare for å kjempe for rettighetene våre, slik vi har gjort i 30 år.

– Hvorfor frykter du at volden vil øke?

– Fordi vi vet at homofobiske og transfobiske grupper gjemmer seg. Organisasjoner og grupper på ytre høyresiden sitter kanskje stille i båten akkurat nå, men hvis vinden begynner å blåse i deres retning, vil de reise seg igjen.