Den storslagne og romantiske filmen «Kyss Meg» vises på Bergen International Film Festival i dag. Les intervju med regissøren Alexandra-Therese Keinings. Et lesbisk forhold som blir et forviklingsfullt kjærlighetsdrama, er oppskriften på høstens største skeive film i Norden, «Kyss Meg». Regissøren Alexandra-Therese Keinings har fått med seg skuespillerne Lena Endre, Krister Henriksson, Joakim Nätterqvist, Ruth Vega Fernandez og Liv Mjönes i sin andre spillefilm. I «Kyss Meg» møter vi Frida og Mia - to kvinner i 30-årene. Mias far skal gifte seg med Fridas mor, og damene møtes for første gang i foreldrenes forlovelsesfest. Mia er selv forlovet med en mann, og er i gang med planleggingen av sitt eget bryllup. Hun får omsider sterke følelser for Frida, som på sin side er i et forhold med en kvinne, og følelsene blir gjengjeldt. De innleder et intrikat kjærlighetsforhold, og forholdet får konsekvenser for både Mia og Frida og deres familier. Ikke siden Lukas Moodyssons «Fucking Amål» i 1998, har en spillefilm med skeive karakterer blitt satt opp på mainstreamkino i Sverige. Der «Fucking Åmal» forteller historien om lesbisk tenåringskjærlighet, tar «Kyss Mig» utgangspunkt i voksnes følelsesliv. – Fucking Åmål beskrev kjærligheten mellom to unge jenter. Her ville jeg ville følge opp tråden og formidle kjærligheten mellom to voksne mennesker, der kjærligheten er mer komplisert, forklarer regissøren Alexandra-Therese Keining til Blikk.
Kraftig forelskelse
Keining forteller at hun var spent på hvordan filmen ville bli mottatt i Norden. – Jeg håpet ikke publikum ble skuffet, filmen er jo spilt inn på et lavt budsjett. Jeg ønsket og håpet at publikum følte at filmen er realistisk i hvordan jeg har skildret kjærligheten mellom disse to kvinnene - det er jo det som har vært min største drivkraft. Anmelderne ble i alle fall ikke skuffet. Sara Lövestam i den svenske homoavisa QX skrev dette om filmen: «Det är sällan jag har sett en lesbisk film som känts så äkta». Journalisten kan heller ikke la være å undre seg over «hvor mange dysfunksjonelle heteroforhold som kommer til å få sparken etter 'Kyss mig'». Også andre anmeldere i svensk presse likte filmen svært godt, selv om noen mente at kjærlighetshistorien hadde vært bedre hvis den ikke hadde vært mellom to kvinner. «Kyss Meg» er delvis inspirert av en hendelse i regissøren Keinings eget liv.– Jeg visste at jeg ville gjøre en kjærlighetshistorie med en tvist. Da jeg bodde i New York for noen år siden, så jeg et par som så dypt forelsket ut. Forelskelsen de ustrålte var så kraftig at det faktisk tok meg en liten stund før jeg skjønte at de begge var kvinner. Dernest ble jeg nysgjerrig på deres historie og hvem de var. Slik ble ideen til filmen født.
Produsentens historie
Keining har filmbakgrunn fra mange ledd i bransjen og studerte film i Los Angeles før spillefilmdebuten «Hot Dog» i 2002. Årsaken at det har tatt så mange år å få ferdig andrefilmen, skyldes problemer med finansieringen av den. – Fra første stund var det få som trodde på dette prosjektet og det var mange meninger om filmen. Jeg kom i kontakt med filmens produsent Josefine Tengblad da jeg akkurat hadde gjort meg ferdig med manusutkastet. Hun hadde selv forlatt sin mann for en annen kvinne som hovedkarakteren i filmen gjør, og etter møtet med Tengblad skjøt prosjektet endelig fart. Jeg forsto ganske tidlig at jeg skulle kjempe med blod og tårer for å få laget denne filmen, og en tøff kamp ble det også. Regissøren forteller at det har vært mange som har ment mye om temaet underveis.– Jeg har møtt mange med forutinntatte meninger om hvordan lhbt-karakterer generelt skal være i film, og hvordan de skulle være i akkurat denne historien. Det var også meninger om at historien ikke måtte være for «vanlig» – hvilket var noe jeg var fast bestemt på at den skulle være, forklarer Keining.
Universell kjærlighet
For regissøren var balanse viktig for å kunne formidle den rette historien. Selv om den bi - og homoseksuelle framstillingen i historien ble motarbeidet, sto Keining på sitt og – Jeg ville skape karakterer det var lett å identifisere seg med og som ikke bare var stereotyper. Men det var også viktig at karakterene ikke var «vanlige» i den forstand, fordi komplekse personlighetstrekk er noe som skuespillere kan arbeide med, og helt klart faktorer som kan drive en historie videre. Keining gjorde ikke noe særlig research til filmen, bortsett fra å lese bøker og se andre filmer med lesbisk tematikk. For henne selv handler «Kyss Meg» om at kjærlighet er kjærlighet, uansett seksualitet eller kjønn. Hovedbudskapet hennes i filmen er enkel og universell. – Det er mulig å elske en person og ikke anatomien. Og når det skjer så er det fantastisk bra.
«Kyss Meg» vises onsdag 19. oktober kl 18.15 og søndag 23. oktober kl 19.30. Homopropaganda på BIFF
Siden BIFF åpnet første gang i 2000 har Gay and Lesbian Propaganda Night vært en viktig del av programmet. I år vises to svenske, en britisk og to amerikanske skeive filmer. «Apflickorna» (2011) handler om Emma på 15 år som begynner å trene ridesporten voltige på et lag med jevnaldrende jenter. Hun er teknisk dyktig, men treneren ønsker flere smil og mer utstråling. Lagets ubestridte leder Cassandra tilbyr seg å trene Emma, selv om de samtidig konkurrerer om plassene på laget. Drevet av vinnerinstinkt, sjalusi og seksuell dragning mot hverandre, byr jentene hverandre på stadig større fysiske og psykologiske utfordringer, og Emma må trå over stadig større grenser for å nå målet sitt. Filmen vant hovedprisen ved årets filmfestival i Gøteborg og fikk hederlig omtale av ungdomsjuryen på filmfestivalen i Berlin. «I Pariah» (2011) lever 17 år gamle Alike i to ulike verdener. Hun bor med sine konservative foreldre i Brooklyn og er lydig og skoleflink, men hun lever også sammen med sin bestevenninne Laura og danser på lesbeklubber og finner sin første seriøse jentekjæreste. At disse to verdenene kolliderer, er uunngåelig. Skuespiller Tom Cullen som spiller hovedrollen i «Weekend», kommer på besøk til Bergen og presenterer denne filmen under festivalen. I rollen som Russel plukker han en natt opp Glen på en homsebar, men det som egentlig bare skulle være et one night-stand, blir til noe annet, noe spesielt. Aids i San Francisco er temaet i «We Were Here», en dokumentar som ser på hvordan byens innbyggere ble rammet av og reagerte på epidemien på begynnelsen av 80-tallet. Regissør Davis Weissman har gjort ni intervjuer, og dokumentaren berører mange temaer rundt kampen mot aids, både mislykkede forsøk med medisiner og politisk aktivisme.
Mer info:
biff.no
