– At nokon prøver å få kvardagen vår til å sjå ut som ein ideologi er skummelt

– Tradisjonen tro har Blikk sommerspalte i år igjen. Som regel er den lettbeint, men i år er det vanskelig å ikke adressere skytingen i Oslo 25.juni. Pride ble ikke som vi hadde trodd i år. Hvordan går det med deg?

– Eg har det fint no. Men den dagen var absurd. Masse teksting og ringing for å sjekke om våre folk var OK. Og same dag var det jo Tysso pride, som er Hardanger sin pridemarkering. Heldigvis valde arrangørane å gjennomføre og det vart ein veldig spesiell, fin og viktig dag, særlig sidan Oslo måtte avlyse. På kveldsarrangementet var kjærasten min dj og folk festa for livet.

– I år er det jo Skeivt kulturår. Så, hva har vært din beste skeive kulturopplevelse til nå?

– Kunstnaren John Raustein sin omfattande separatutstilling på Nitja var heilt spesiell. Å vandre rundt i utstillinga var ei sterk kroppsleg oppleving. Arbeidet har mange lag i seg, også det skeive.

– Hvilken låt går på repeat hos deg i sommer?

– Låta «Fellowship» av artisten Serpentwithfeet er veldig bra. Det var eigentleg sommarlåta mi då den kom i fjor. Men den står seg. Det er ein slags hymne til kjærleiken mellom gode venner.

– Hva leser/ser du på i sommer?

– Har akkurat lest romanen «Du er bonde» av Kristin Auestad Danielsen. Boka er hysterisk morosam og sær. Samstundes seier den noko veldig presist og vakkert om å vokse opp i eit lite miljø og om å finne sin eigen veg.

– Kampen fortsetter! Hva er din skeive hjertesak?

– Det er så mykje å ta tak i. Men kanskje sjølve språket rundt det skeive er ekstra viktig no, korleis definerer vi oss sjølve og korleis snakkar samfunnet om oss? At nokon prøver å få kvardagen vår til å sjå ut som ein ideologi er skummelt.