Legger ned Hatkrimgruppa

Hatkrimgruppa bidro til en dobling i antall anmeldelser for hatkriminalitet i Oslo fra 2014 til 2015. Nå legges den ned.

Publisert

Hatkrimgruppa ved Manglerud politistasjon i Oslo ble opprettet 1. september 2014 og blir ledet av førstebetjent Monica Lillebakken og et team på fire etterforskere. Opprinnelig var det to etterforskere, men gruppa ble utvidet med ytterligere to etterforskere i 2015. En jurist med hatkriminalitet som fagansvar er også tilknyttet gruppa.

Fra starten og ut 2015 bidro hatkrimgruppa til en dobling i antall anmeldelser for hatkriminalitet i Oslo. Gruppa etterforsker saker som omhandler hatkriminalitet, og jobber samtidig med å øke kompetansen på feltet, blant annet gjennom samarbeid med FRIs Rosa kompetanse og Skeiv Verden, samt foredrag for ulike organisasjoner og tilstedeværelse på festivaler som Oslo Pride og Melafestivalen.

Norsk politi har registrert hatkriminalitet siden 2006, da «hatkriminalitet» ble en egen lovbruddskategori i politiets strafferegistreringsverktøy.

Illustrasjon: Reidar Engesbak.

Rammes av politireform

Hatkrimgruppa er bare en av en rekke spesialenheter i Oslo politidistrikt. Enheter som Vinningsgruppen, Ransgruppa, Åpne rus og Familievold er også grupper eller avsnitt som har spesialisert seg på spesifikke kriminalitetsområder, og som har hatt suksess.

På grunn av Politireformen legges disse spesialenhetene døde. Regjeringens mål med Politireformen er å gi større og bedre fagmiljøer og bedre etterforskningskapasitet i distriktene.

Politimester Hans Sverre Sjøvold sier i et intervju med Politiforum at de fortsatt vil satse på områdene, men at de ikke har fått egne navn i den nye strukturen, som følger av reformen. Men satsingene legges ikke ned, bedyrer han.

– Satsingene vil fortsette så lenge det er behov for dem. Spørsmålet er om det er behov for at de har en egen boks på organisasjonskartet, sier Sjøvold til Politiforum.

Førstebetjent Monica Lillebakken og politibetjent Stian Barmo. Foto: Helle Aasand.

Politimester Sjøvold sier videre at gruppenes ansvar skal overføres til de nye driftsenhetene, de ulike politistasjonene, som skal få mer ansvar i nye Oslo politidistrikt.

Men hva så med kompetansen til enhetene?

– På de nye geografiske driftsenhetene satser vi tungt på å styrke etterforskning og etterretning. Alle de ulike driftsenhetene skal ha et avsnitt for spesiell innsats, som skal kunne satse på og etablere prosjekter når vi ser at det blir behov for det på et spesielt kriminalitetsområde, sier Sjøvold til Politiforum.

Statsministeren roste hatkrimgruppa

Denne strategien er stikk i strid med regjeringens satsing mot blant annet hatefulle ytringer. Da statsminister Erna Solberg i november 2016 lanserte regjeringens strategi mot hatefulle ytringer uttalte hun at man vet for lite om omfanget av hatkriminalitet og hatefulle ytringer på nett.

«Derfor øker vi innsatsen på forskningen på dette feltet i strategien. Noen ytringer ulovlige. Politiet må ha god kunnskap og kompetanse. Manglerud politistasjons egen hatkrimgruppe er et godt eksempel for mange politidistrikt. Bosted skal ikke ha betydning for hvordan hatkriminalitet forebygges og etterforskes. Regjeringen vil styrke innsatsen på dette området i alle landets 12 politidistrikter.»

Skepsis hos FRI

Da nyheten om nedleggelse av hatkrimgruppa ved Manglerud ble kjent møttes brukerorganisasjonene FRI og Skeiv Verden til et krisemøte for å få klarhet i hva dette innebærer.

FRI og deres Rosa kompetanse justis er skeptiske til avgjørelsen om å legge ned hatkrimgruppa ved Manglerud.

– Det har vært en klar fordel å ha en faggruppe som driver med denne type hatkriminalitet, sier Eirik Aimar Engebretsen i Rosa kompetanse.

– At man nå skal inkorperere hatkrimgruppas arbeid inn i en større enhet, som også skal drive med alt mulig annet, er ingen god måte å opprettholde arbeidet mot hatkriminalitet på.

Aimar Engebretsen mener denne avgjørelsen bryter med regjeringens målsettinger.

– I strategiplanen mot hatefulle ytringer står det svart på hvitt at regjeringen anerkjenner at det har vært et stort problem med manglende tillitt til politiet. Basert på egne erfaringer mener FRI at det fagmiljøet og den åpne linja det har vært begge veier, mellom oss som brukerorganisasjon og hatkrimgruppa, har vært med på å bygge opp tilliten igjen. Man skjønte at det nytter å anmelde og at politiet tar hatkriminalitet mot lhbtqi-personer på alvor.

Aimar Engebretsen er bekymret for at nedleggelsen skal gå utover tilliten som nå er bygget.

– Vi vet jo ikke svaret på det ennå. Men ja, det er noe vi frykter. Hatkriminalitet er noe det må være vedvarende fokus på – noe vi ser når vi sammenligner oss med andre land, som for eksempel Sverige og Storbritannia. Det er snakk om mange år med grundig arbeid for å bygge tillit og vi er engstelige for hva nedleggelsen av hatkrimgruppa ved Manglerud vil føre til, sier Eirik Aimar Engebretsen.

Fyller et behov

Skeiv Verden er overrasket over avgjørelsen.

– Vi vet ikke hva fremtiden bringer ennå, men vi er utrolig overrasket og skuffet over at hatkrimgruppa ikke får fortsette som før, sier Nina Bahar i Skeiv Verden.

– Skeiv Verden har faktisk ønsket en ekspandering av hatkrimgruppa.

Bahar mener nedleggelsen står i grell kontrast til resultatene enheten har oppnådd.

– Og det går på tvers av alle anbefalinger, fra statsminister Erna Solberg, riksadvokaten og statsadvokaten – samt brukerorganisasjonene som Skeiv Verden og FRI.

At politimester Hans Sverre Sjøvold mener det ikke er behov for spesifikke spesialenheter er Bahar uenig i.

– Jo, vi trenger en spesialenhet som jobber eksklusivt med hatkriminalitet. Dette er et felt og en kriminalitet som begrenser demokratiet og menneskers frihet. Samtidig er det en nesten usynlig kriminalitet, med mindre det settes søkelys på det. Og det gjorde hatkrimgruppa på Manglerud, sier Nina Bahar til Blikk Nett.

Personlig nytte

Skeiv Verden har gode erfaringer med hatkrimgruppa og de opplever enheten som dedikert.

– De har stilt opp på våre møteplasser og vi i Skeiv Verden har kunnet ringe til dem for å drøfte saker og spørsmål vi måtte ha. Nærheten og det tette samarbeidet har vært viktig, både for ledelsen i Skeiv Verden og medlemmene våre.

Skeiv Verden har hatt bruk for hatkrimgruppa selv også, når det har stått på som verst.

– Jeg har personlig hatt god nytte av hatkrimgruppa når jeg har anmeldt trusseltilfeller mot meg. Jeg fikk god og tett oppfølging, og jeg kan ikke se for meg en bedre enhet enn hatkrimgruppa på Manglerud til å håndtere slike tilfeller, sier Nina Bahar til Blikk Nett.

Blikk Nett vil følge saken videre.

Powered by Labrador CMS