Kirsti Malterud og Mona Flatval har fått Legeforeningens pris for forebyggende medisin for 2010 for en artikkel om helsefremmende erfaringer hos lesbiske. Mona Flatval og Kirsti Malterud er begge lesbiske og jobber i helsesektoren som henholdsvis helsesøster og lege. I forbindelse med Flatvals masteroppgave i helsevitenskap, gjennomførte hun, sammen med Malterud, en studie for å undersøke hva lesbiske kvinner selv kan oppleve som helsefremmende erfaringer. – Ofte blir det en skandalisering av lesbiske, blant annet at de drikker mest og er utsatte for sykdommer og dårlig helse. Vi har fra vår praksis mye erfaringer om at det finnes en virkelighet som ser annerledes ut og ville vise at det kan være mye bra med å leve lesbisk, også for helsen, sier Flatval som jobber som helsesøster ved Oslo kommunes helsestasjon for lesbisk, homofil, bifil og transkjønnet ungdom. Resultatet viser de i artikkelen «Helsefremmende erfaringer hos lesbiske» som ble publisert i Tidsskrift for den norske legeforening. Onsdag ble de tidelt Legeforeningens pris for forebyggende medisin for 2010 for artikkelen. – Det finnes fortsatt leger som mener at lesbiske og homofile trenger behandling med sikte på endring av seksuell orientering. At Den norske legeforening gir anerkjennelse til forskning som viser at lesbisk liv kan være positivt for helsen, er derfor et historisk gjennombrudd, sier professor i allmennmedisin og fastlege, Kirsti Malterud.
– Hvor viktig er det at det også kommer frem positiv forskning for denne gruppen?
– Hvis alt som skrives om lesbiske er problematisk, er dette med på å skape en virkelighet der unge lesbiske og deres foreldre blir vettskremte over at livet gir andre muligheter enn som flertallet i befolkningen opplever. Også homobevegelsen må ta sin del av ansvaret for overdreven svartmaling av hvilke belastninger som lesbiske og homofile opplever, mener Malterud.
– Heteronormativiteten som gjelder
Utgangspunktet for artikkelen er en fokusgruppestudie med to gruppeintervjuer av ni lesbiske i voksen alder. Av resultatene kom det blant annet frem at det å oppleve seg selv som annerledes kunne representere positive muligheter til å gå litt på tvers og opplevelse av å være fristilt fra konforme rolleforventninger hadde positiv betydning for identitet og seksualitet. – Leger og helsesøstre kan bidra til helsefremmende arbeid ved å fokusere på disse forholdene og anerkjenne ressurser som kanskje er annerledes enn de selv kjenner, påpeker forfatterne.
– Er det generelt for lite kunnskap om lesbiskes helse i helsesektoren?
– Mange leger og helsesøstre vet for lite både om det som er spesielt for lesbiske og helse, og det som ikke er så spesielt. Særlig betydningsfullt er det å kunne være den man er når man søker helsehjelp og ikke bli møtt med en selvfølgelig forventning om at partneren er en mann. Heteronormativiteten lever fortsatt sterkt i vårt samfunn, også i helsesektoren, sier Malterud. Forfatterne har ikke planlagt hva prispengene på 30 000 kroner skal brukes til, men lover at det blir nye forskningsresultater. – I forskergruppen vår «Helse og sykdom hos lesbiske kvinner - et bidrag til kunnskapsbasert praksis», er det flere medlemmer med spennende prosjekter på gang, så vi kan hvert fall love at det kommer nye forskningsresultater etter hvert, sier forfatterne. Artikkelen kan leses på
tidsskriftet.no
