– Alle har krav på god helse og god helseforebygging, også lesbiske kvinner, sier Bera Moseng i Helseutvalget.

Sammenhengen mellom sivilstand, samlivsforhold og dødelighet er nå for første gang detaljert undersøkt for en hel befolkning. Statens Serum Institut (SSI), en internasjonal forsknings-, produksjons- og serviceorganisasjon i Danmark, har forsket på 6,5 millioner dansker gjennom tre tiår, i perioden 1982– 2011.

Funnene i den statistisk sterke studien er oppsiktsvekkende. Blant kvinnene i undersøkelsen har lesbiske i partnerskap/ ekteskap den høyeste dødeligheten. Disse har 90 prosent høyere dødelighet enn gruppa av heteroseksuelt gifte kvinner, og dødeligheten blant lesbiske viser også tegn på stigning de siste årene. Den høyere dødeligheten hos lesbiske skyldes blant annet en mer enn seks ganger høyere selvmordsrate og 60 prosent økt kreftdødelighet.

Høyrisikogruppe

Lesbiske og bifile kvinner er dermed en høyrisikogruppe i den danske befolkningen når det gjelder selvmord og brystkreft.
– Dette er gammelt nytt. Det interessante her er at disse funnene fikk vi allerede i de første representative undersøkelsene i USA på slutten av 90-tallet. Så fulgte Sverige opp i 2005 og i 2009 kom det danske data. Det finnes også gode britiske undersøkelser, sier Bera Moseng, seniorrådgiver og nestleder i Helseutvalget.

Moseng sier at hun har ropt varsko om lesbiske og bifile kvinners helse i flere år.
– Selv om man roper varsko om lesbisk helse blir tematikken sjelden tatt på alvor. Det har vært en motstand mot å ta tak i dette, sier Moseng til Blikk Nett.

Hun tror motstanden handler om kjønnsperspektiv.
– Hiv har tatt mye av oppmerksomheten og midlene til helseforebyggende arbeid. Og hivforebygging er et viktig arbeid og et arbeid som har stått overfor store utfordringer. Men så kommer lesbisk helse i skyggen, i stedet for at man kunne sagt at begge felt er viktige.

Det har vært lite interesse blant politikere om temaet.
– Men også blant de som jobber interessepolitisk. Jeg var en av de første som begynte å jobbe med dette i Norge og lente meg til utenlandsk forskning – hvor jeg veldig tidlig så, blant annet i de svenske levekårsundersøkelsene, at den gruppen som sliter mest er ikke homofile menn over 50, til tross for hiv og aids. Det er lesbiske kvinner. De sliter med rus, røyking, somatisk helse, ensomhet og mer. Så dette burde ikke overraske noen, sier Moseng til Blikk Nett.

Da Helseutvalget i fjor ga ut en av de få helsebrosjyrene som finnes for og om kvinner som har sex med kvinner, sa faglig og administrativ leder, Rolf Angeltvedt, at «gruppa har blitt stemoderlig behandlet i all tid».
– Helseutvalget har fortsatt store vanskeligheter med å få finansiert prosjekter rettet mot kvinner som har sex med kvinner. Selv om datagrunnlaget er på plass og vi kan sette i gang like gode tiltakt rettet mot denne gruppen som vi har for menn som har sex med menn, så slår det ikke gjennom hos bevilgende myndigheter.

Kostbart for samfunnet
Ifølge Helseutvalget er lesbiske også mer utsatt for sykdommer enn heterofile. Siden få lesbiske bruker prevensjon som p-piller, spiral og liknende, er det færre som regelmessig går til gynekolog. Lesbiske som aldri har vært gravide, har noe høyere risiko for å utvikle kreft
i eggstokkene. P-piller, som få lesbiske bruker, beskytter noe mot kreft i eggstokkene og i livmorhulen. Lesbiskes liv er også forbundet med høyrisikofaktorer som knyttes til brystkreft: Mange drikker alkohol ofte eller mye, mange røyker og enkelte er overvektige.

Det er nå på høy tid med forskning om årsakene til den markante og økende dødeligheten og om forebygging av kreft og selvmord rettet spesielt mot denne gruppa.
– Kvinner er søte og snille, og vi roper ikke så høyt, dessverre. Jeg mener det er like viktig å forske på lesbisk helse som på homofile menns helse. Ut i fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er det kostbart å ha en stor gruppe menn som lever med hiv. Like dyrt blir det med en stor gruppe lesbiske med somatiske lidelser. Fra arbeidet med hiv vet vi at det er langt mer lønnsomt å jobbe forebyggende enn å utelukkende satse på behandling. Alle har krav på god helse og god helseforebygging.

Moseng mener at den manglende innsatsen på feltet lesbisk helse vil straffe seg i det lange løp.
– Det som er mest skummelt med tallene fra Danmark er at til og med de lesbiske som gifter seg, som jo ofte er de mest ressurssterke og som lever åpent, også tilhører gruppen som ikke scorer høyt på helse. Da kan man spørre seg hvordan det står til med de andre lesbiske. De som ikke tilhører de ressurssterke.

LHBT-senteret skal i gang med en undersøkelse om lesbiske og bifile kvinners helse og levekår i løpet av 2014.
– Helseutvalget har vært aktiv pådriver for en egen levekårsundersøkelse for lesbiske og bifile kvinner. Nettopp fordi vi ser at det lesbiske perspektivet forvinner i de vanlige levekårsundersøkelsene, sier Moseng til Blikk Nett.

I mellomtiden lanserer LHBT-senteret i begynnelsen av november rapporten «Seksuell orientering og levekår», den første store levekårsundersøkelsen om lesbiske, homofile og bifile siden NOVA-rapporten i 1999.
– Jeg forventer at det er et ekstra fokus på lesbisk helse i den levekårsundersøkelsen. Hvis ikke blir jeg skuffet, sier Moseng til Blikk Nett.

Ifølge Moseng befinner lesbisk helse seg på samme sted som homofile menn befant seg tidlig i hivepidemien.
– I motbakke! Tallene fra Danmark viser at mange lesbiske har vanskelig for å håndtere livene sine, og derfor må vi ta et kollektivt ansvar.