– Lesbisk helse nedprioriteres

Publisert

Rolf Angeltvedt, leder i Helseutvalget, synes den svenske undersøkelsen om lesbiske og bifile kvinners rus- og helseproblemer som Blikk Nett omtalte mandag, er alarmerende, men ikke overraskende.– Det er flere instanser som må ta mye mer ansvar på dette området. Det er så mye bråk om at kirken påfører homofile stor belastning, men jeg synes denne saken viser at rus og dårlig psykisk helse, er mye viktigere å ta tak i, sier han. Angeltvedt påpeker at høyt rusforbruk og dårlig helse henger nøye sammen og mener at helsevesenet, rusomsorgen og psykiatrien har store løft å ta når det gjelder å gi lesbiske et adekvat helsetilbud. – Disse tallene er nok ikke så ulike de vi har i Norge, og de burde dessverre ikke komme som en bombe på noen. Hvis du ser på de problemstillingen det er snakk om, var dette også aktuelle problemstillinger for tyve år siden. Alle har et ansvar for å vite hvordan det var, og å skjønne at det vil fortsette å gjenta seg, og gi senvirkninger så lenge vi ikke får forandret trenden. Her har LLH, Skeiv Ungdom og Helseutvalget et betydelig ansvar. Angeltvedt forteller at Helseutvalget ofte møter motstand fra uventet hold når de ønsker å ta tak i lesbiskes helseproblemer. – Det største problemet vi i Helseutvalget har når det kommer til å påpeke eller kommentere lesbisk uhelse, er at vi nesten alltid blir kritisert for å være stigmatiserende. De som kritiserer er lesber selv, og dette er faktisk det eneste området vi får slik kritikk på. Vi ønsker jo ikke å stigmatisere. Vi trekker fram reelle fakta. Vi må kunne snakke om problemer for å kunne gjøre noe med dem, og det er rett og slett sånn at mange lesbiske og bifile kvinner har dårlig helse og dårlige rusvaner. Ressursterke lesbiske og bifile kvinner må kunne ta tak i rusproblematikken i solidaritet med de som sliter, mener lederen i Helseutvalget. Lite penger til lesbehelse Helseutvalget tilbyr helseseminarer for lesbiske og bifile kvinner. De har rusgrupper og starter i disse dager «Late bloomers»-grupper for godt voksne lesber som er i en komme ut-fase. Problemet er at tiltak for å bedre lesbiske og bifiles helse ofte begrenses av økonomi. – Vi får prosentvis mye mindre når vi søker penger til prosjekter for lesbiske. Gjennomsnittlig rundt 10 prosent av søkesummen. Søker vi penger til prosjekter om hiv, får vi ofte opp til 60-70 prosent av det vi søker. Dette gjør at det alltid er en større kamp for å få til bra ting for kvinnene og at vi alltid må tenke ekstra kreativt når vi utvikler prosjekter for lesbiske, sier Angeltvedt. Når det gjelder støtte til rusprosjekter skiller ikke Sosial- og helsedirektoratet mellom kjønnene. Det har heller ikke Helseutvalget gjort fram til nå. – Hittil har vi likestilt gutter og jenter i vårt rusarbeid, men nå vurderer vi å løfte fram kvinnene og gi dem et særskilt tilbud. Kvinnene et stadig økende problem med rus. De er også ekstra sårbare, fordi kroppen deres tåler mindre enn mennenes. Samtidig har vi god erfaring med seminarer, kurs og prosjekter hvor mennesker får møte andre som har de samme erfaringene som de selv har. Trenger rollemodeller Angeltvedt er opptatt av at unge lesbiske og bifile skal ha gode rollemodeller, særlig andre ressurssterke lesbiske og bifile kvinner å identifisere seg med. – Her tror jeg vi som jobber i homoorganisasjoner må opptre med en felles virkelighetsoppfatning, og derfor blir jeg en motstander av tanken om det båsfrie skeive. Unge sårbare lesbiske eller bifile trenger å kunne speile seg i synlige og ressurssterke kvinner som er komfortable med en definert identitet som lesbisk eller bifil. Som bare med sin eksistens gjør det lett og forståelig at kvinner kan like andre kvinner. Vi blir alle utsatt for et miljø med mye rus, men med en trygg og avklart identitet tror jeg det er mye lettere å takle utfordringene en møter, sier Angeltvedt. Han mener at hele LLH-systemet har mye å bidra med her. – De kan være med å forandre disse statistikkene. Her snakker jeg om bevisstgjøring, skape positive arenaer og nettverk, synliggjøre problematikken rundt rus, og også synliggjøre positive rollemodeller.

Powered by Labrador CMS