Lesbisk identitet i forandring
Fredag 5. juni disputerer psykolog Anbjørg Ohnstad med sin doktorgrad «Lesbiske identiteter – skeive bevegelser» – Man ser markante endringer i hvordan skeive kvinner i dag ser på identiteten lesbisk, i forhold til hvordan identitetskategorien så ut på 70- og 80-tallet, sier Ohnstad til Blikk Nett. – Mens man for tjure år siden hadde fokuset på retten til å være lesbisk, å vise at det fantes andre filer enn den heterofile, er skeive kvinner i dag opptatt av å være lesbisk på sin måte, sier Anbjørg OhnstadOhnstad er nå philosophiae doctor og har jobbet med terapi for homofile og lesbiske siden 1984. I avhandlingen «Lesbisk identiteter – skeive bevegelser», som hun har brukt åtte år på, har hun intervjuet skeive kvinner som har gått i terapi, og i tillegg hatt en fokusgruppe med unge skeive kvinner som ikke har gått i terapi. – Det har vært veldig spennende. For det første er det alltid spennende å snakke med folk. Det var veldig spennende med fokusgruppa mi av yngre jenter. I tillegg er det spennende å få lov til å drive med et prosjekt som berører en selv. Ohnstad forteller om forandringene i den lesbiske identiteten som har foregått over de siste tiårene.– På 80-tallet handlet mine samtaler med lesbiske kvinner mye om å komme ut av skapet. Om hvordan man skulle være åpen om legningen sin. På 90-tallet var åpenhet en mindre problematikk, men kvinnene var opptatt av hvordan de skulle gripe an en lesbisk identitet og organisere livet sitt som lesbisk. Nå opplever jeg at kvinnene jeg snakker med har landet i sin lesbiske identitet men er mer opptatt av andre utfordringer som helse, depresjon, problemer i forholdet og så videre. Plukk og miksI denne forandringen har en fasetenkning, og teorier rundt prosessen om å komme ut, blitt utdaterte mener Ohnstad.– De klassiske komme ut-teorier og tanken om at man gikk gjennom faser som forvirring, inngåelse av forhold og så integrerte sin identitet i forhold til lesbiskhet, ble laget på 70-tallet og var nyttige da. Det var et slags «personlig-krise» fokus som ikke er like gjeldene i dag. Nå ligger forskningen et annet sted og handler mer om hvilke heteronormative, og homonormative, føringer som legger grunnlag for en skeiv identitet. Mens den lesbiske identitetskategorien var viktig på 70- og 80-tallet da samfunnet var homogent og få homofile og lesbiske var synlige, bruker i dag kvinner som retter sitt seksuelle begjær mot kvinner mange ulike identiteter, sier Ohnstad. – De kan forsyne seg av et bredt spekter uten at det blir motsetningsfylt. De navigerer i det sosiale landskapet og de forsyner seg av femininitet- og maskulinitetsidealer, heteroseksualitets- og homoseksualitetsnormer, og normalitet- og avviksnormer, og setter sammen disse på sin egen individuelle måte. De skeive teoriene fanger disse bevegelsene opp bedre enn komme-ut teorier gjør. Det er mindre lojalitet til gruppen «lesbisk» og mange føler seg mer komfortabel med begreper som skeiv. Det er rett og slett mange flere måter å være lesbisk på. Utfrodrer kvinnelighetYngre skeive kvinner er også mer offensive og ser ofte på rettigheter og aksept som en selvfølge.– Jeg tror det har blitt lettere å være lesbisk eller skeiv kvinne. Samtidig ser jeg jo at det fremdeles kan være vanskelig. Man er og blir en seksuell minoritet, som bryter mot heteronormen. Selv om lesbisk som identitet og gruppe er løsere enn før, betyr ikke det at ikke lesbiske fremdeles utfordrer samfunnet, mener Ohnstad.– Willy Pedersen har sagt at homser har forandret mannsrollen. Jeg tror det samme gjelder lesber. At de stadig utfordrer kvinnelighetsbegrepet. Ohnstad forteller at det ikke alltid har vært enkelt å bli tatt seriøst når man som lesbisk forsker på lesbisk identitet og levekår.– Tidligere har jeg opplevd at folk satt spørsmålstegn ved om det virkelig var vitenskap jeg drev med, siden det var så nærme meg selv. Slik er det ikke lenger. Denne doktorgraden har blitt tatt veldig godt imot. Den har blitt beskrevet som original og selvstendig. De som er opptatt av forskning på terapeutisk praksis synes den er et godt stykke arbeid. Andre psykologer kan bruke avhandlingen hennes, mener Ohnstad.– Ja, jeg synes den kan brukes i konnotasjon til andre psykologer. I møte med klienter. Og jeg tror den kan være viktig i barne- og ungdomspsykiatri, hvor det er liten eller ingen fokus på at klienten kan være skeiv.«Lesbiske identiteter - skeive bevegelser» Fredag 5. juni, kl 12.15Auditorium 4 ved Psykologisk institutt, BlindernPrøveforelesning«Å ta utgangspunkt i eget terapeutisk arbeid i forskning – muligheter og dilemmaer»Fredag 5.juni kl.10.15Auditorium 4, Psykologisk institutt
