My og Mian

Mian Lodalen var lei av Hanne Wilhelmsen og andre deprimerende lesbiske figurer. Derfor skrev hun fortellingen om My, en av Smuleklubbens skamløse søstre.

– Enten er de lesbiske skikkelsene noe innihelvetes pene, lynende intelligente og så jævla perfekte, slik som Hanne W. Eller så er alt bare så utrolig deprimerende og vanskelig. Jeg kjenner ingen sånne mennesker, jeg. My er noe midt i mellom, eller snarere ingen av delene. Jeg har villet skape en karakter som folk kunne kjenne seg igjen i, uansett om man er jente eller gutt, hetero eller homo.

Rikslesbe

Mian Lodalen har sparket det streite Sverige på leggen i snart 20 år, som feminist, journalist og etter hvert en av landets fremste rikslesber. Nå debuterer hun som skjønnlitterær forfatter med romanen Smulklubbens skamlösa systrar. Medieblesten er stor, og selv det ærverdige programmet Röda rummet, svensk TVs litterære flaggskip, har latt seg sjarmere av Mys fylle- og flørteeskapader.

Her til lands er nok Mian Lodalen selv mest kjent som modell til en litterær figur: ”Kaja” i Louise Boije af Gennäs sin roman Stjärnor utan svindel. I et par år var Mian og Louise de svenske kjendisbladenes mest omtalte lesbepar, ved siden av Efva Attling og Eva Dahlgren förstås... Louise var allerede en profilert og bestselgende forfatter da hun møtte Mian, og hadde skrevet manus til TV-serier som Rederiet og Nya tider. Da Stjärnor utan svindel kom ut, vakte den furore. Ikke nok med at boka hadde lykkelig slutt, men historien om den vakre & vellykkete overklassedama Sophie som møter rølpete & radikale feminist-Kaja hadde også solide røtter i virkeligheten. Boka var naturlig nok tilegnet Mian, og hun forteller at blant de mange brevene hun fikk i etterkant fra lesbiske lesere, var det også hilsener fra Norge.

I dag er Louise tilbake i heterosporet, med mann og barn. Mian på sin side giftet seg i fjor sommer med Sophie Uppvik, den svenske Robinsonkonkurransens første åpne lesbe. «Eva Dahlgren sang, Thomas di Leva velsignet paret og Efva Attling stod for ringene», kunne man lese i store oppslag i svenske medier.

Single og skamløse

Mians romanfigur My er derimot langt fra gift. Sammen med de to like single venninnene Hedda og Mackan utgjør hun alliansen Smuleklubbens skamløse søstre, på evig jakt etter den rette. Skjønt: My vil helst nøye seg med en elskerinne. Forhold blir det bare trøbbel av. «Det holder at lesbiske har sex en gang før de begynner å fomle med forlovelsesringene. Men jeg er unntaket som bekrefter regelen», tenker My fornøyd.

– Det går til helvete hele tiden. Hun har jo null selvinnsikt, ler Mian.

Både Mian og My er frilansjournalister, men der stopper etter sigende de fleste likheter mellom romanfiguren og forfatteren. Å skrive og å sjekke damer er stort sett det eneste My gjør. Looser-livet leves ute i en ikke nærmere navngitt forstad til Stockholm, men under mildt press røper Mian at hun har hatt Rotebro i tankene, stedet der Christer Petterson bor.

– My har verken penger eller karriere og lever egentlig et ganske trøstesløst liv, i alle fall i mine øyne. Et stykke ut i boka begynte jeg å fundere alvorlig over hva slags figur jeg drev og skrev om. Men My selv reflekterer ikke over denne tilværelsen. Hun anpasser bare livet sitt etter omstendighetene og har det kult, hun.

Sleiv på vandring

Etter lang tids desperat flørting i alle retninger dukker ”C-kupan” – med navn etter bh-størrelsen – opp i romanheltinnens liv. Hun er gift, ja vel, men ikke verre enn at hun gjerne hopper i halmen med en seksuelt underernært My. Men sleiven – som vandrer mellom Smuleklubbens søstre og stadig hviler hos den mest verdige innehaveren – viser seg å være vanskeligere å bli kvitt enn My hadde forutsett.

– Kjenner du mange som My?

– Nei, jo... Jeg tror jo at mange kjenner seg igjen i henne, i det at det er vanskelig å treffe noen. Jeg ville kanskje ikke hatt My som min beste venninne eller bodd sammen med henne, men hun er utrolig morsom når hun sjekker damer! Og hun tar det hun vil ha...

Mian var i mange år redaktør av homomagasinet Reporter, og har i dag en fast kommentarspalte i QX, ved siden av å jobbe som redaktør i avisen Arbetaren.

Smulklubbens skamlösa systrer er tilegnet «alle coole lesber som utfordrer normen». De fleste lesber er heltinner, mener Mian, siden de bryter med det sementerte bildet av hvordan kvinner forventes å være. Og fremst av dem er My, som smadrer bildet av lesber som «aseksuelle vesener som bare hengir seg til å drikke te og klappe hverandres katter» – sitat forfatteren.

– Jeg har aldri hatt det så morsomt i hele mitt yrkesaktive liv som de månedene jeg skrev om My. Og hadde jeg selv vært i 20-25-årsalderen nå, hadde jeg kastet meg over boka og elsket den. Endelig skal man kunne lese om en lesbe der ikke alt er problematisert og vanskelig, men hvor man får lov til å le – le av og med lesber, av og med seg selv.