Hello I´m Harold Aya og jeg er lei av å vise fram mitt skrotum på tv, så derfor er jeg blitt undersøkende sosiologjournalist med mikrofon på en stang og en klar biologisk agenda og «kan det være sånn at homofile ikke bare liker å ligge med, men også, interesserer seg for litt forskjellige ting?» ( Det siste der er et direkte sitat, jeg sverger…)

Selvfølgelig ligger vi med «litt forskjellige ting»…det vet alle av oss som har vært ute en vinternatt før. Og at vi interesser oss for forskjellige ting…nja..joda. Klisjeer og statistikk finnes av en grunn. Det er nok flere pursere og frisører blant homser. Og bilmekanikere og fotballspillere blant lesber. Men arv og miljø… Skal man enes med de norske forskerne Harald Eia gjør sitt beste for å trekke buksa ned på, eller de utenlandske forskerne som sverger til genetikk og som høster Eias nesegruse beundring?

Fisking og sugemerker
Jeg kaller meg lesbisk, men hvis jeg titter tilbake til barndommen min så kledde jeg meg opp i rosa prinsessekjoler og innlemmet mine velkledde, men da avkledde, Barbier og Ken´er i heterofilt og plastklaskende samkvem i ett sett. Ikke var jeg interessert i biler eller actionfigurer heller. Så da faller jo teoriene om synlig biologi gjennom. Jeg klippet dessuten de barbiene som var slemme, og de så unektelig mer lesbiske ut… Ubevisst homofobi?

Samtidig kan jeg ikke si at fotballen jeg spilte, hyttene jeg bygde eller det «gutteaktige» friluftslivet min far tok meg med på, ga meg en ustoppelig lyst på mus. Så der ryker miljø også. Men jeg lå naken oppå venninnene mine på barneskolen hele tiden og jeg lagde et sugemerke på frøkenen min i andreklasse, så hvem vet?

Skrekkscenario
For min del tror jeg vi befinner oss et eller annet sted midt i mellom arv og miljø, men jeg er enig med Lorentzen, Bolsø og resten i er at det egentlig er revnende likegyldig hvorfor man er homo. Det er mye mer spennende å se på hva kjønnsroller, sosiale forventninger og kultur gjør med oss, måten vi ser på homofili og hvordan vi «gjør» homo, enn å se på biologi. For biologiske bevis kan det bare være to praktiske bruksmetoder for. Enten å kurere oss eller å abortere oss bort.

I det sistnevnte skrekkscenarioet trekker dog lesbene det lengste strået. For hvis vi likevel fokuserer på biologi og genetikk er det påfallende hvordan lesbene glimrer med sitt fravær. Vårt genetiske fotavtrykk er lett og luftig for å si det sånn.

Lesbiske bananfluer
Utallige forskningsrapporter om homogenetikk, også de Eias genforskere viser til, fokuserer på homofle menn og andre mannlige dyr og insekter. Jeg vet eksempelvis at bananfluer blir homofile ved en viss temperatur. Men dette er bare gutta. Mannlige bananfluer blir flagrende skruller ved klimaskifte, mens de kvinnelige er like stoisk hetero uansett temperatur. Ville de blitt lesber ved bruk av andre forskningsvariabler? Er de pålitelige stabeiser uansett? Finnes ikke lesbiske bananfluer? Ville det forandret verden hvis det gjorde det?

Hva med eksemplet brukt til å vise at homser ligner heterofile damer fordi de er så ræva til å lese kart? Har de en tilsvarende rapport der jeg som lesbisk kan smykke meg med å være en jævel på kartlesning? Burde jeg ringe Solberg-brødrene? Hvordan reagerer lesbene på lukt? Har de i undersøkelsen nevnt i «Hjernevask» bare testet homser eller gjorde ikke lesbene utslag? Hva med den testosteronsmellen som skal skru på eller ikke skru på bryteren i hjernen på guttefostre? Hvordan lå det an med testosteronen i Hege Eidems livmor fra februar. til november i 1979? Og hva med den underlige utveksten på X-kromosomet homofile menn visstnok arver fra sine mødre? Jeg fikk et X-kromosom fra Hege jeg også, men jeg fikk ikke noe attåt. Ikke er jeg yngste sønn i en gutteflokk heller, og dermed disponert for å bli homo. Osv. osv…

Er jeg biologisk hetero?
Hvorfor er homsene er så mye synligere i genforskning enn lesbene, og hvordan kan forskerne forsvare og forklare sin klokkeklare tro på genetikk når halvparten av homofile er usynlige i forskningen deres?
Er lesbiske gener vanskeligere å spore, som en slags DNAets Modesty Blaise, eller er lesber, som damer ofte er i forskning, bare mindre interessante? Er det rett og slett sånn at i gentikkens homoparade er det ikke nok sus i serken til Lesbisk turlag?

Likevel står jeg og mine medsøstre som påler i homo og kjønnsforskning av den mindre genetiske sorten. Vårt «miljøavtrykk» er hakket svartere enn det genetiske, og der handler det ikke om orientering eller lukting i armhuler, men derimot rus, dårlig psykisk helse, hang til utroskap etc. Kort oppsummert blir det vel da. at vi er noen stakkars forvirrede og heterofile piker som har snublet ut på den brede vei av alkoholisme, konebanking og dårlige nerver?