Kirken var til stede under Oslo Pride, og Oslos biskop fikk Frydprisen. Men har kirken dermed kastet homofobien ut? Anne-Marith Rasmussen har skrevet leserinnlegg.

Tekst: Anne-Marith Rasmussen.

Frydpris til biskop

Jeg har akkurat vært med på ei uke med fest og feiring av mangfold i hovedstaden gjennom Oslo Pride.  Kirka var som vanlig hjertelig til stede med bod i Pride Park og en stor seksjon i paraden. På Pride House var det en spennende kirkekaffe søndag, der biskop Kari Veiteberg samtalte blant annet med stifteren av Åpen Kirkegruppe. Veiteberg ble også tildelt årets Homofrydpris fordi hun praktiserer nestekjærlighet og radikal medmenneskelighet – til stor begeistring i Pride Park.

For meg som har kjent på kroppen at det å være skeiv kan være vanskelig i kristelig sammenheng, er det direkte helende at kirka på en så selvsagt måte er en del av prideuka.

Ikke hjemme i kirken

Det som overrasker meg – og skuffer meg – er at biskopen ikke på noe tidspunkt nevner at kampen for skeives plass i kirka ikke er over. Biskopen var både i samtalen på Pride House og i takketalen for homofrydprisen opptatt av at skeive ikke alltid har følt seg hjemme i kirka, men omtalte dette som historie.  Hun ble ikke utfordret på denne versjonen av virkeligheten. Det heter ikke lengre «kirka og skeive», sa biskopen, det heter bare «kirka», fordi skeive også er kirka. Biskopen understreka derfor kirkas økumenisk ansvar, siden det i andre kirkesamfunn både her i Norge og i andre deler av verden, fremdeles praktiseres diskriminering av homofile. Dette fikk det til å høres ut som om kampen var ferdigkjempa og vunnet i vår egen kirke.

Diskriminerende fristed

Men vår egen kirke er fremdeles er et fristed for homofobe, siden kirkelig ansatte har mulighet til å mene og forkynne at homofili er synd, og kan reservere seg mot å vie likekjønna par.
Jeg bor i Harstad, og her er jeg kjent med at flere av prestene ikke vil vie sånne som meg. Slik er det i mange menigheter. Prester har full mulighet til å forkynne at homofilt samliv er synd, både i gudstjenester og i konfirmasjonsundervisningen.  Så kirka for meg er ikke bare «Kirken på Pride», den er også diskriminerende. I møte med kirka kan ikke vi skeive alltid føle oss trygge.

Hvordan jobber Åpen kirkegruppe, Åpen Folkekirke, og biskopen i Oslo for å gjøre vår egen kirke fri for homofobi? Jeg håper ikke kampen regnes for vunnet før den faktisk er det.