I november besøkte utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås Malawi, Sør-Afrika og Mosambik. Et viktig tema for reisen var rettferdig fordeling av makt og penger, fordi stor forskjell på fattige og rike er et hinder for utvikling og kampen mot fattigdom.

Men i Malawi tok utviklingsminister Holmås også opp situasjonen for Malawis lhbt-befolkning i et møte med president Joyce Banda.

– Norge har hatt et utviklingssamarbeid med Malawi i lang tid. Da president Bingu wa Mutharika døde i april 2012 overtok Joyce Banda presidentembedet og hun var tidlig ute og sa at hun var for like rettigheter for homofile som for heterofile, og hun ønsket å fjerne forbudet mot homofili, sier utviklingsminister Holmås til Blikk Nett.

Ifølge loven risikerer homofile inntil 14 års fengsel i Malawi. Homofobi er også utbredt.
Noe av det første Banda gjorde da hun tok over etter den avdøde autoritære presidenten Bingu wa Mutharika var å sende spørsmålet om homofili og straff ut til bred konsultasjon.
– Hun har hatt homofili som en del av den bredere demokratiseringsprosessen og har satt det i et menneskerettighetsperspektiv, forteller Holmås.

Likevel gikk det ikke helt etter planen. Motstanden mot å gjøre homofili lovlig var bastant. I stedet for å endre loven sa Banta at ingen homofile skulle arresteres etter loven så lenge hun sitter med makten.
– Nå er det åpnet et demokratisk rom som ikke var der tidligere, og som gjør at man kan stå fram å jobbe for rettigheter også for lhbt-personer. En av grunnene til at jeg reiste til Malawi er at jeg er en sterk tilhenger av demokrati og menneskerettigheter, og den utviklingen vi nå ser er gledelig – og det er ekstremt viktig å støtte opp om den utviklingen.

– Det står generelt dårlig til med lhbt-rettigheter i afrikanske land, som for eksempel Uganda. Er det viktig med norsk innsats?
– Nå har ikke jeg selv vært i Uganda. Men det jeg holder på med i disse spørsmålene følger en tradisjon i departementet. Både Erik Solheim, da han var utviklingsminister, og Jonas Gahr Støre, da han var utenriksminister, brukte mye tid i Uganda på å sloss for homofiles rettigheter og de straffelovene som finnes der.

For Holmås er det viktig med tidsperspektiv og han mener vi nå ser effekten av et langsiktig arbeid, blant annet i Malawi.
– Malawi har nå suspendert loven som straffer homofili. De har nedprioritert håndhevelsen av loven, til tross for at det ikke er flertall i parlamentet for å fjerne loven. Det er et steg i riktig retning og det er flott at president Banta har tatt et så tydelig veivalg.

På samme tid som Holmås besøkte Malawi var han også på tur i Sør-Afrika hvor han deltok på en konferanse organisert av organisasjonen International Planned Parenthood Federation (IPPF).
– Da benyttet jeg også anledningen til å ta opp seksuelle rettigheter. Det er en forsamling som vanligvis snakker mest om prevensjon og retten til abort, men jeg tok opp lesbiske og homofiles rettigheter. Da reiste en deltaker fra Nepal seg opp og takket Norge for at vi alltid står på siden til homofile, og at vi har mot til å snakke om disse temaene i slike forsamlinger og ikke minst når vi møter myndigheter bilateralt, sier Holmås til Blikk Nett og legger til,

– Jeg tar opp lhbt-rettigheter i alle land hvor homobevegelsen i landet gjør meg oppmerksom på at det er viktig. Eller jeg får informasjon fra de norske ambassadene i landene.

Holmås har satt likestilling opp som en av sine hovedsaker som utviklingsminister.
– Mye av det jeg tar opp tar utgangspunkt i likestilling mellom kvinner og menn, men i det øyeblikk vi kommer inn på det som handler om seksualitet, så kommer alt det som handler om seksuelle rettigheter også. Som da jeg var i Sør-Afrika og snakket om vold mot kvinner, da møtte jeg flere lesbiske – som blir behandlet veldig tøft i Sør-Afrika. De er dobbelt diskriminert.

I tillegg til den nedslående situasjonen for lhbt-personer i mange afrikanske land ser man en negativ utvikling i Øst-Europa og Russland også når det gjelder lhbt-rettigheter. Likevel kan ikke Holmås tillate seg å være pessimist.
– Men det er grunn til å være bekymret. Bekymret og oppmerksom. Fordi dette er noe vi ser på hele feltet som handler om seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, kvinners rettigheter og homofiles rettigheter. Det er en helt klar slagside.

Kampen mot lhbt-rettigheter står blant annet i FN.
– I mange situasjoner ser vi en mafialiknende allianse mellom Iran, høyresiden i USA og Vatikanet som er utrolig kjip. De er fryktelig godt organisert og utrolig gode på konferanser ved at de møter opp med mange frivillige og statsledere, lik mange andre, lar seg påvirke. Derfor er det grunn til å være bekymret, og Norge forsøker å mobilisere motstand og holder fanen høyt, sier Holmås og viser til FNs konferanse om bærekraftig utvikling, Rio+20, som ble avholdt i Rio de Janeiro i juni i år.

– Det første jeg sa i en tale under Rio+20 var at Norge mente det var en svakhet i forhandlingene at man ikke hadde fått inn en henvisning til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter – som jeg mener er noe av det mest grunnleggende i livet. Norge forsøker å dra lasset og finne allierte, jobbe med disse spørsmålene og å alltid snakke om det.

Bistand som brekkstang
Storbritannia og andre land har brukt trusler om kutt i bistand som press overfor land som ikke ivaretar sin lhbt-befolkning. Holmås har liten tro på en slik taktikk.
– Det må gå an å jobbe langs to spor samtidig. På den ene siden er det ikke noen tvil om at de landene som jeg mener det er riktig å bruke bistandspenger i, bør være land som legger til rette for demokrati og som har en offensiv fordelingsagenda. Det er viktig å støtte opp om positive krefter. Man får ikke gjennomført en god utviklingspolitikk hvis man ikke har myndigheter som er interessert i det samme. På den annen side, så er det viktig at befolkningen i land som har totalitære ledere ikke sviktes. Men så er det en tredje ting jeg mener vi alltid skal gjøre – det er å støtte opp under bevegelser som sloss for grunnleggende menneskerettigheter. Man kan kalle det upolitisk, men det er alltid politisk. Dette er noe vi kan gjøre gjennom ambassadene våre i hvert enkelt land.

Et eksempel på slik støtte møtte Holmås på sin reise til Malawi da han hadde møte med
representanter for to organisasjoner som står i spissen for menneskerettighetsarbeidet i landet. I flere år nå har Gift Trapence og Undule Mwakasungula ledet menneskerettsorganisasjoner og engasjert seg i et langsiktig arbeid både for å verne om seksuelle minoriteter i landet, og ikke minst for å drive opplysningsarbeid om rettene til disse gruppene.
– Med norsk støtte skriver de fast i avisene, arrangerer seminar, og de har lykkes i å etablere et mediaforum for seksuelle minoriteter, der flere redaktører og journalister er med. Dette gjør vi fordi vi mener det er riktig å støtte de som jobber for menneskerettigheter.

Holmås møtte Gift Trapence (t.h.) og Undule Mwakasungula som jobber for å styrke homofiles rettigheter i Malawi. Foto: Svein Bæra.