Levekår for transpersoner

Likestillingssenteret har i samarbeid med Stensveen Ressurssenteret på Toten i 2012 fått i oppdrag av LHBT-senteret i BUF direktoratet å gjennomføre et prosjekt om levekår, livssituasjon og livskvalitet hos personer med kjønnsidentitetstematikk. Det nye århundret har brakt med seg oppmerksomhet rundt transpersoner og personer med alternativ kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. TV-programmet «Jentene på Toten» brakte mange transpersoner inn i norske stuer og bidro til større forståelse av mangfoldet i kjønnsidentiteter, kjønnsuttrykk og i transpersoners livsbetingelser. Men like fullt er det mange som opplever problematiske livssituasjoner og levekår. – Transpersoner og personer med kjønnsidentitetstematikk har blitt mer synlige, sier Janneke van der Ros, seniorforsker ved Likestillingssenteret til Blikk Nett. Ett av målene med forskningsprosjektet er å høre om erfaringer og opplevelser til så mange forskjellige personer med kjønnsidentitetstematikk som mulig.– Det er mange grupperinger under samme paraply, sier van der Ros og lister opp transseksuelle, transvestitter, crossdressere, drag, tokjønnede, transkjønnede, kjønnsmangfoldige, transmenn, transkvinner, androgyne eller interseksuelle. Regjeringen lanserte i 2008 handlingsplanen «Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner 2009-2012», med mål om et åpent, tolerant og inkluderende samfunn – også i forhold til ulike kjønnsidentiteter og kjønnsuttrykk. Likevel er kjønnsidentitetstematikk et ukjent felt for mange og det finnes svært lite forskning i Norge. – Det vi vet fra utenlandske undersøkelser er at det er mye trakassering, mobbing, diskriminering og hat, spesielt i USA. Informasjon fra sammenliknbare land indikerer høyere selvmordstall, og ifølge Esben Esther Pirelli Benestad er det vanlig blant voksne transpersoner å referere til seg selv som 'overlevende' nettopp på grunn av dette, sier van der Ros og legger til at situasjonen i Norge nok er bedre enn mange andre steder i verden. – Det vi ser i Skandinavia er at det er problematisk for de som ikke får eller ønsker å gjennomgå kjønnsbekreftende operasjon, og som har et annet kjønnsutrykk enn sitt juridiske kjønn. Det skaper vanskeligheter i møte med lege, i passkontroll og andre situasjoner. Et annet problem er at de som får kjønnsbekreftende operasjon må la seg sterilisere, og dermed ikke har de samme menneskerettighetene som andre, sier van der Ros.

Få tiltak

Den norske skyggerapporten til FNs Kvinnekonvensjon (2011) påpekte at få av tiltakene i regjeringens handlingsplan var iverksatt. Rapporten nevnte videre at det finnes lite informasjon om levekårene til transpersoner og personer med kjønnsidentitetstematikk i Norge. En del av problemene kjønnsminoriteter møter i sin livssituasjon er et direkte resultat av uvitenhet og mangel på informasjon og kunnskap så vel blant 'vanlige folk' som blant profesjonelle, for eksempel helsepersonell. – Mange forlater jobben sin i forkant av kjønnsbekreftende operasjon fordi de synes det er for vanskelig å fortsette. Arbeidsgiver synes kanskje det er vanskelig å forholde seg til det som for dem fortoner seg som kjønnsskifte. Mange flytter også ut av nabolaget, andre får problemer med familien, samtidig som skal de gå gjennom den store endringen en slik operasjon medfører.

Mangfoldig minoritet

Forskningsprosjektet har som mål å gi økt innsikt i livssituasjoner til den komplekse gruppen transpersoner og personer med alternativ kjønnsidentitet- og kjønnsuttrykk. Innsiktene som fremskaffes vil utgjøre ett grunnlag for utformingen av myndighetenes likestillingsarbeid i forhold til denne mangfoldige minoriteten. – Forskningen blir også et verktøy for hvilke anbefalinger man gir myndighetene og hvordan myndighetene kan jobbe videre med å bedre levekårsbetingelser for denne gruppen. Et annet formål er å utvikle et fruktbart og inkluderende begrepsapparat og formidle innsikter i de mange utfordringer transpersoner møter i seg selv og i samfunnet rundt seg. Informanter til forskningsprosjektet er hentet fra forskjellige miljø.– Til den kvalitative undersøkelsen rekrutterer vi informanter delvis fra Stensveen Ressurssenter og LLHs transpolitiske utvalg, Skeiv Ungdom og Skeiv Verden. I tillegg til informanter som rekrutteres via Foreningen for transpersoner (FTP) og Harry Benjamin Ressurssenter (HBRS), som er pasientforeningen for de som søker, har eller har hatt diagnosen. Arbeidet er allerede i gang og resultatet skal ikke la vente på seg ifølge Likestillingssenteret.– I løpet av april intervjuer vi informantene i flere fokusgrupper om ulike tema, og siden skal vi analysere materialet. Vi håper å kunne overlevere en ferdig rapport til LHBT-senterets ett-års jubileum eller til Transgender Day of Remembrance 20. november, avslutter prosjektleder Janneke van der Ros.