Mexico kan få sin første kvinnelige president

To av tre presidentkandidater i Mexico er kvinner, og det ligger an til at en av dem vinner valget. Men det er usikkert hva det vil ha å si for kvinners rettigheter i landet.

Dersom en kvinne vinner presidentvalget i Mexico 2. juni, vil hun styre landet med et kjønnsperspektiv?

Spørsmålet har blitt stilt av akademikere, menneskerettighetsorganisasjoner og aktivister i forkant av valget – som trolig vil ende med at Mexico får en kvinne som president i perioden 2024–2030.

Av de tre kandidatene i valget er det Claudia Sheinbaum som ligger best an på meningsmålingene. Hun har lovet å følge linjen satt av nåværende president Andres Manuel Lopez Obrador.

Deretter følger Xochitl Galvez, som representerer flere opposisjonspartier, hvorav et er historisk konservativt.

Ingen konkrete forslag

Men det er ikke sikkert at en seier til enten Sheinbaum eller Galvez garanterer støtte til visse kjønnsrelaterte politiske saker.

Ingen av de to kandidatene har kommet med konkrete forslag knyttet til abort. Begge har imidlertid fremmet likestilling og beskyttelsestiltak for kvinner i det som er en pågående bølge av vold og drap mot kvinner i Mexico.

Over 80 prosent av befolkningen i Mexico sogner til Den katolske kirke, noe som tilsvarer rundt 98 millioner mennesker.

Avkriminalisert

Tolv av Mexicos 32 delstater har avkriminalisert abort, de fleste av dem de siste fem årene. Ytterligere en delstat er ventet å slutte seg til de tolv etter at den har måttet endre straffeloven sin i tråd med en rettskjennelse.

Noen av de andre delstatene tillater abort dersom den gravides liv er i fare, og det er lovlig på landsbasis dersom graviditeten har skjedd som følge av voldtekt.

Mexicos høyesterett avgjorde i 2023 at nasjonale lover som forbyr abort, er grunnlovsstridige og krenker kvinners rettigheter.

Avgjørelsen, som føyer seg til en trend i Latin-Amerika for å utvide tilgangen til abort, skjedde ett år etter at USAs høyesterett gikk i motsatt retning. Da ble en kjennelse fra 1973 som etablerte en landsdekkende rett til abort, omgjort.

Gjenstår mye arbeid

Selv om kjennelsen fra den mexicanske høyesteretten beordret at abort ikke skal være straffbart etter den føderale straffeloven, og at føderale helseinstitusjoner tilbyr prosedyren til alle som ber om det, gjenstår det mye arbeid i delstatene.

I de fleste delstatene der abort er avkriminalisert, sier aktivister at de står overfor vedvarende utfordringer når det kommer til å gjøre abort trygt, tilgjengelig og offentlig finansiert.

For å møte restriksjoner og forbud har flere titall frivillige – kjent som «acompanantes» – utviklet et landsdekkende nettverk for å dele informasjon om selvstyrte medisinaborter etter retningslinjer fastsatt av Verdens helseorganisasjon (WHO).

Moralsk autoritet

Den som vinner presidentvalget, vil ikke direkte kunne påvirke abortlovgivningen, da hver delstat har selvstyre over sin straffelov.

Men presidenten vil kunne ha en innvirkning som moralsk autoritet blant medlemmene av hans eller hennes parti, sier Ninde Molina, advokat ved Abortistas MX, en organisasjon som spesialiserer seg på strategier for abortretter.

– Mye av guvernørenes oppførsel etterligner den til presidenten, sier Molina.

Hun er blant aktivistene som bekymrer seg over at verken Sheinbaum eller Galvez har lagt fram konkrete forslag som tar for seg abort, LHBT+-retter eller beskyttelse av migranter.

– Lunkne forslag sender et budskap om at dette ikke er grunnleggende rettigheter, sier Molina.

Rettsreform

Selv om Molina ikke umiddelbart bekymrer seg for et tilbakeslag i abortpolitikken, kommer utsiktene til å endre seg dersom Lopez Obrador eller Sheinbaum får gjennomført en rettsreform som tar sikte på å erstatte de nåværende dommerne med nye som blir valgt av befolkningen.

– Rettssystemet er i fare. Folk kan se på det å velge dommere som attraktivt, men de skjønner ikke hva det innebærer, sier Molina.

Hun peker på at dersom sammensetningen av dommere i landets høyesterett endrer seg, kan det skje et tilbakeslag dersom en ny abortsak når retten – slik det skjedde i USA.

Hva mener de konservative?

Verken Sheinbaum eller Galvez representerer Mexicos konservative interesser, mener Isaac Alonso fra Viva Mexico-bevegelsen, som støttet høyreaktivisten Eduardo Verasteguis mislykkede forsøk på å bli presidentkandidat.

I de konservative rekkene er ingen for å straffe gravide som tar abort, sier Alonso. Men siden de er overbevist om at abort er uansvarlig, vil de heller håpe på politikk som oppmuntrer til fullbyrdelse av svangerskapet gjennom forbedringer i adopsjonssystemet.

Rodrigo Ivan Cortes, som leder Den nasjonale familiefronten, en antiabortgruppe, mener at den nåværende regjeringen ikke kan betraktes som en alliert.

– Før 2018 var abort bare lov i Mexico by, sier han.

– Ingen garanti

– Selv om en kvinne vinner, er det ingen garanti for et kjønnsperspektiv, sier Pauline Capdevielle, en akademiker fra Nacional Autonoma de Mexico-universitetet.

Hun mener at en endring vil skje dersom man får inn feminister i regjeringen.

– Det handler ikke om å få inn kvinner der det ikke er noen, men om å sette problemene på dagsordenen og virkelig fremme en endring, sier Capdevielle.

Ifølge henne er noen av problemene som bør tas opp blant annet nettopp abort- og svangerskapsrettigheter og kvinners deltakelse i politiske prosesser.

– Retten til abort må styrkes. Den er langt fra å være en realitet for alle gravide, sier hun.

(©NTB)