Bok om skeive romer og reisende i Norden

Dobbelt stigma kan gjøre det vanskelig for mange romer å stå fram som skeive, og for mange skeive å stå fram som tilhørende disse etniske minoritetene. Spesielt i land der minoritetene har blitt møtt med assimilering og antisiganisme som romer og romanifolk/tatere har blitt utsatt for i Norge og Norden. Nå pågår det et bokprosjekt som setter lhbt+personer med rombakgrunn på dagsorden

– Vi ønsker å samle skeive romer og romanifolk/tatere i Norden med tanke på at det kan bli en skeiv organisasjon Det er behov for mer kunnskap om gruppene og deres levekår innenfor både skeive og romske/reisende organisasjoner, forteller førsteamanuensis ved MF Vitenskapelig Høyskole Solvor Mjøberg Lauritzen til Blikk.

Hun legger til at de også ønsker å bryte oppfatningen av romer  som spesielt homofobe.

 – Det er mange lhbt+romer i Norden, men det er et tema det snakkes lite om grunnet tabu og fordommer både innenfor gruppene og rettet mot de etniske gruppene fra majoriteten. I bokprosjektet deltar skeive romer og reisende fra flere nordiske land, sier Lauritzen.

Prosjektet «Antisiganistisk homofobi og romske/reisendes lhbt+ personers rettigheter i de nordiske landene» ble lansert av Arman Heljic, ph.d.-kandidat i kjønnsstudier ved Gøteborgs universitet og Solvor M. Lauritzen, MF vitenskapelig høyskole i Oslo. Prosjektet drives i samarbeid med Seta, Finland og det svensk-romske Förlag Dikko er utgiver av boken.

– Forlaget Dikko er en del av Magasin Dikko, som formidler nyheter for- og kunnskap om romer og reisende i Sverige. Både magasinet og forlaget har også et skeivt perspektiv, sier Britt-Inger Hedström Lundqvist, som er medeier i og jobber i både Forlag Dikko og magasinet.

«Gnuggisar»

Lundqvist som selv er romani/reisende, forteller at det er homofobi blant romer og romanifolk/tatere, men hun mener også at det er viktig å nyansere bildet.

– Da min datter, Linda, giftet seg med en kvinne for 20 år siden skjedde det med støtte fra hele familien som kom i bryllupet. Familien var mer rystet over at det ikke ble servert kjøtt på festen fordi brudeparet var veganere enn at de var skeive, sier hun og ler.

Hennes mormor kunne fortelle at det hadde vært skeive i familien også da hun var ung og de ble kalt «gnuggisar».

– Selv om det både er tabu å snakke om skeive romer og romanifolk/tatere, og homofobien er stor i mange av miljøene, er det også nyanser.

Lundqvist kobler homofobien til assimileringspolitikken og antisiganismen romer og romanifolk/tatere har vært utsatt for i de nordiske landene. Det har vært små grupper og synligheten har vært stor.

– I Sverige ser vi at tilreisende romer fra Romania har helt andre holdninger. For dem er det mennesket Linda som teller, og ikke hvem hun elsker. Det har vært viktig å unngå storsamfunnets kritikk og myndighetenes intervenering, og det har bidratt til å skape strenge rammer for hva som er akseptabelt eller ikke innad i de romske miljøene, forklarer Lundqvist.

Både Lauritzen og Lindqvist peker på at i land i Sør- og Øst-Europa der rombefolkningen er stor, blant annet i Spania og Romania, driver skeive romer kulturellere og rettighetsbaserte aktiviteter. I Norden er det ingen organisert aktivitet rundt romske og reisende lhbt+personer.

– Vi håper derfor at bokprosjektet og boken skal bidra til å skape en plattform for organisert aktivitet blant skeive romere og romanifolk/tatere, sier Lauritzen.

Bokprosjektet inkluderer perspektiver fra en bredde av den romske befolkningen i de nordiske landene, inkludert norske, svenske og finske statsborgere, samt tilreisende romer fra Romania. Og de ønsker seg flere bidragsytere.

– De som ønsker å bidra enten det er med eget skriftlig materiale eller bidra med muntlige fortellinger og historier som kan være med i boken, må gjerne ta kontakt med meg, sier Lauritzen.

Målet er at boka som er støttet og delvis finansiert av Nordisk informasjon for kunnskap om kjønn, Nikk, skal lanseres under Pride 2024 i Helsinki, Oslo og Stockholm. I tillegg til Forlag Dikko og MF Vitenskapelig Høyskole er Södertörn Högskole i Sverige og den finske menneskerettighetsorganisasjonen Seta samarbeidspartnere i bokprosjektet.

Bidragsytere kan ta kontakt med Solvor Mjøberg Lauritzen på e-post solvor.m.lauritzen@mf.no