– Litteraturen kjenner ingen grenser, og det er det fineste med den

Bjørnsonprisen 2022 tildeles den skeive grønlandske forfatteren Niviaq Korneliussen for hennes bidrag til å løfte frem et stort samfunnsproblem gjennom skjønnlitteraturen. I Bjørnsons ånd skriver hun tilgjengelig og populært i en realistisk tradisjon som ikke minst når ut til mange unge, og slik løfter hun fram og holder viktige samfunnsspørsmål levende.

Ingen steder er selvmordsstatistikken høyere enn den er i Grønland. Med romanen «Blomsterdalen» viser Korneliussen frem grønlendernes liv og dype traumer, og hvordan selvmordet blir mange unges løsning på et liv uten framtid. Med empatisk nerve og et rått språk skriver hun frem mennesker bak den tragiske statistikken og hvordan det er å leve i et postkolonialt samfunn i endring. Samtidig som hun sier noe universelt om sårbare barn og unge i alle samfunn.

Niviaq Korneliussen har gitt yngre generasjoner i Grønland en litteratur de kan relatere til egne liv, som ofte bærer preg av en form for hjemløshet i konflikten mellom det postkoloniale Grønland og den moderne danske kulturen. Hennes nåtidsskildringer er et viktig bidrag til utviklingen av den grønlandske litterære tradisjon og unge grønlenderes identitet og fellesskapsfølelse.

Forfatterskapet består av romanene «Homo Sapienne» (2014, på norsk i 2019) og «Blomsterdalen» (2021), samt dramaet «Den grønlandske mand» (2018). Debutromanen ble nominert til Nordisk råds litteraturpris og med «Blomsterdalen» nådde Korneliussen helt opp og ble den første grønlandske forfatteren som har mottatt Nordisk råds litteraturpris.

Niviaq Korneliussen er født i 1990, har vokst opp i den sydgrønlandske byen Nanortalik og bor i dag i Nuuk. Hun skriver sine bøker på både grønlandsk og dansk.

«Det er en stor ære å motta Bjørnsonprisen. Jeg har i mange år sittet helt alene og forsøkt å gjøre mitt for å skape en endring i samfunnet mitt, slik at barn og unge får den hjelpen de fortjener», sier Niviaq Korneliussen om prisen.

«Jeg har møtt mye motstand og følt meg maktesløs til tider, og når jeg plutselig blir anerkjent for arbeidet mitt, og mange mennesker står sammen med meg, føler jeg at arbeidet som ligger foran oss, blir mere håndgripelig og oppnåelig. Og bli anerkjent som forfatter og aktivist i et annet land enn mitt eget, forsikrer meg om at jeg kan arbeide med det jeg liker aller best, og på samme tid gjøre mitt beste for å skape endring i hjemlandet mitt. Litteraturen kjenner ingen grenser, og det er det fineste med den.»

Plus

Leve som du selv vil