Scene
Sven Henriksen gjør suksess med egen livshistorie
Urpremieren på monologforestillingen «Pappas lille gutt» gikk av stabelen på Hamsunsenteret på Hamarøy mandag kveld. Nå venter flere scener og Henriksen er klar for å dele om egen barndom og oppvekst.
Urpremieren på «Pappas lille gutt» av forfatter og skuespiller Sven Henriksen på Hamsunsenteret på Hamarøy mandag kveld ble en suksess.
– Det var en «relief» for å si det mildt, sier Henriksen til Blikk etter urpremieren.
– Det er noe må å gå ut på en scene og være så personlig, som denne forestillingen har blitt. Enda mere personlig og privat enn boka, sier Henriksen.
Monologforestillingen bygger på Henriksens bok «Pappas lille gutt». Forfatteren står selv på scenen.
Henriksen forteller at han var rolig da han gikk på scenen. I i det øyeblikket han sto der gikk det opp for han at han gledet seg til å dele historien med publikum, til tross for vonde minner og erfaringer.
– I begynnelsen merket jeg at publikum gruet seg litt. Flere satt ytterst på stolen. Men når det var over, braket applausen løs. Det var kjempefint.
Henriksen forteller en sterk historie om sin egen barndom og oppvekst med en voldelig far i det sekteriske trossamfunnet Jehovas Vitner. Boka med samme tittel fikk nasjonal oppmerksomhet og lovord da den kom ut i 2023.
Henriksen er klar på at verken boka eller forestillingen er en kollektiv terapiseanse.
– Prosjektet mitt handler om å riste av meg overgrepene jeg ble utsatt for i barndommen. Men jeg merker jo at det gir gjenhør hos publikum. Jeg ser det også. Det er mange av oss som sliter med lignende historier, sier Henriksen til Blikk.
Utstøtt disippel
I boka tas vi med tilbake til tidlig 1960-tall og følger den lille gutten som voldsoffer. Han blir døpt som disippel i sekten familien tilhører og blir utstøtt fordi han kommer ut som homofil.
Han faller og reiser seg gang på gang, til han står rak og stolt, fri og frisk som aldrende skuespiller på scenen.
– Dette er en bok jeg har skrevet på i de siste 30 årene, uten å få det til. Men så kom jeg til et punkt hvor jeg forsto at jeg måtte være ærlig. Jeg har ikke vært voksen nok til å tørre det tidligere. Det var for smertefullt, sa Sven Henriksen til Blikk i april i fjor.
– Nå er jeg såpass voksen og har fått en så stor avstand til oppveksten min at jeg kan analysere det intellektuelt og gjøre livshistorien min om til litteratur. Hadde jeg skrevet den for 30 år siden, er jeg redd det ville blitt en lidelseshistorie, og det er ikke derfor jeg ville skrive boka.
Selv om romanens hovedperson heter Johannes, så er historien bygget på Henriksen eget liv.
Det er en fortelling om hvordan sosial kontroll i religiøse miljø kan knekke et menneske og skade det for livet, men også om lys, håp og et modig menneske som maktet å reise seg om og om igjen, og ikke minst om en kjærlig og klok mormor som reddet et skamslått lite menneske ut av fundamentalismens klør.
– Boka er skrevet for å hjelpe andre som lever i, eller har levd i fundamentalistiske sekter. De som tror at det ikke finnes en vei ut. For det gjør det. Det er jeg et bevis på. Jeg ble jo døpt inn i Jehovas Vitner, og trodde selv at verden skulle gå under. Jeg var en disippel fram til jeg var 17 år. Da ble jeg utstøtt fordi jeg er homofil.
Kristiansand, Fredrikstad og Oslo
Etter Hamsundagene og forestillingen på Hamsunsenteret, går turen med tiden videre til andre scener med «Pappas lille gutt», blant annet på Kilden i Kristiansand , i Fredrikstad og så i Oslo på Gamle Rådhus Scene i oktober.
– Men før den tid skal jeg spille homofil prest på 1400-tallet i stykket «En håndfull tid» som er en del av Limaspillet på Maura i Nannestad. Stykket har premiere 30. august.