LLH og sexkjøpsloven

Publisert

– LLH er opptatt av kjøp og salg av seksuelle tjenester fordi forskning har vist en overrepresentasjon av LHBT-ere med prostitusjonserfaring. På bakgrunn av dette har organisasjonen bestemt seg for å utforme politikk på sexarbeid, skriver LLH i sitt svar til Magnhild Nilsen, kvinnepolitisk ansvarlig i Rødt, og Torill Frøise, landsstyremedlem i Rødt. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) anerkjenner at mange som selger sex ikke gjør dette av egen fri vilje. Mange har ikke muligheten til å ta andre valg, kanskje fordi de allerede tilhører marginaliserte grupper i samfunnet, for eksempel lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT). LLH har etter en prosess konkludert med at kriminalisering av prostitusjonsfeltet har utilsiktede negative konsekvenser for selger, som er den parten LLH ser det som viktigst å hjelpe og beskytte. Prosess i LLHLLH er opptatt av kjøp og salg av seksuelle tjenester fordi forskning har vist en overrepresentasjon av LHBT-ere med prostitusjonserfaring. På bakgrunn av dette har organisasjonen bestemt seg for å utforme politikk på sexarbeid. Sexkjøpsloven er et aktuell og uunngåelig tema i dette arbeidet, og for å få mer kunnskap om feltet henvendte LLH seg til erfarne fagfolk. Under LLHs skoleringsseminar i Bergen i februar holdt både Synnøve Økland Jahnsen, forsker ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved UiB, og Bjørg Norli, leder for Pro-senteret, foredrag om sexkjøpsloven og dens konsekvenser. I tillegg inviterte vi Mai-Len Skilbrei, professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi (UiO), Andrés Lekanger fra Prostituertes interesseorganisasjon (Pion) og Daisy Sjusjø fra Kvinnefronten til å innlede under vårt landsstyremøte i april, hvor uttalelsen om sexarbeid ble behandlet. Organisasjonen merket seg i løpet av denne kunnskapsinnhentingen at det finnes gjennomgående utfordringer med dagens lovgivning, som særlig går ut over dem som allerede er mest utsatt i prostitusjonsmiljøene. Økt risiko for sårbarhetEtter at sexkjøpslovens ble innført har det vært en omstilling i prostitusjonsmiljøet. Handelen har flyttet seg fra et synlig gatemiljø til et mer usynlig innemarked. Resultatet er et skjult marked hvor institusjoner som skal hjelpe selgere har større vanskeligheter med å få tilgang. De som arbeider for sexarbeideres rettigheter og helse, som Pro-senteret og Pion, ser dette som en direkte konsekvens av loven. Etter lovens innføring er det også observert større politiaktivitet i miljøene, og politiet har blant annet begynte å bruke det å være i besittelse av kondomer som bevis på at det har skjedd kjøp av sex. Mange lar derfor være å bruke kondom, noe som fører til at selgers situasjon blir enda mer sårbar og risikofylt. Frykten for at kunde skal bli tatt for kjøp av sex fører også til at man på utemarkedet får mindre tid til å vurdere kunde før man setter seg inn i en bil. Transaksjonene må skje raskere for unngå pågripelse, og dette fratar selger en viktig kontrollmekanisme man før hadde. En lovgiving fungerer dannende for den allmenne oppfatningen av et tema. På det viset er sexkjøpsloven med på å øke stigma mot mennesker som selger og kjøper sex.Dette skjer selv om salg ikke er kriminalisert, for selve handlingen blir fortsatt forbundet med noe ulovlig. Økt stigma, og faren for at egen kunde skal bli avslørt og dømt, har også ført til at mennesker som selger sex i mindre grad enn tidligere føler at de kan anmelde vold og overgrep. Dette er særdeles alvorlig for personer med et ekstra minoritetsgrunnlag, som LHBT-personer eller immigranter, fordi de utgangspunktet har en større risiko for å bli utsatt for vold, overgrep og hat-handlinger. I samspill med hallikparagrafen bidrar sexkjøpsloven også til svekket rettssikkerhet for mennesker som selger sex. Hvis politiet får kjennskap til at det foregår sexsalg i en leilighet, kan de ta kontakt med huseier og true med hallikparagrafen. Leietaker vil da bli kastet ut. Dette refereres til som Operasjon Husløs. Resultatet av denne fremgangsmåten er at mennesker som allerede er sosialt ekskludert, også havner i usikre og uforutsigbare bosituasjoner.Alt dette fører til at vilkårene for selger blir verre, selv om det er kjøper som er kriminalisert gjennom loven. På bakgrunn av dette har LLH kommet fram til at dagens sexkjøpslov er med å bidra til redusert helse, livskvalitet og trygghet for en allerede utsatt og stigmatisert gruppe. Bård Nylund, leder, LLHBrita Møystad Engseth, nestleder, LLH

Powered by Labrador CMS