– Medisinen ligger i å få være en del av fellesskapet og være sammen med venner og kjære

Etter masseskytingen utenfor London Pub lørdag 25. juni har mange i det skeive miljøet kjent på økt uro og utrygghet.

– Dette er helt naturlig og helt normalt, sier forskningsleder ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) Synne Øien Stensland.

– Det er helt normalt å være urolig og få fysiske og kroppslige reaksjoner etter krisesituasjoner som denne. Det å føle redsel, raseri, sorg, men også fysiske opplevelser som hjertebank, hodepine, utslitthet og smerter i kroppen, er helt vanlig. Og det går over for de aller fleste, sier Stensland til Blikk.

Stensland har blant annet vært sentral i krisehåndteringen etter leirskredet i Gjerdrum, 22. juli og blant helsepersonell under koronapandemien.

– Medisinen ligger i å få være en del av fellesskapet og være sammen med venner og kjære. Etter hvert kan hverdagen komme tilbake. Man må ta tiden til hjelp og passe på å bruke det nettverket man har.

Vern mot ytterligere stress

Stensland understreker viktigheten av såkalt psykososial førstehjelp. Dette er hjelpen man gir overlevende og berørte i en tidlig fase etter en krise. God psykososial førstehjelp kan øke muligheten til å klare seg godt, forklarer Stensland.

– Hvilke tiltak er viktigst å få på plass etter kriser som denne?

– Det som er aller viktigst er å passe på at man verner mot ytterlige belastninger og stress. I kjølvannet av masseskytinger som denne kan mange skeive og andre minoriteter oppleve å få kommentarer eller hatytringer, som gjør at krisen blir enda vanskeligere å bearbeide og komme seg gjennom.

Noen grupper trenger også spesielt fokus og tett oppfølging. Dette gjelder blant annet personer med psykisk sykdom fra tidligere eller personer som opplever masseskytingen som en påminnelse om noe de har opplevd før.

Finn tilbake til rutinen

Hun mener også at det er viktig å støtte opp under gode mestringsstrategier.

– De fleste har ting de trenger å gjøre, rutiner som kan forsvinne i krisesituasjoner. Noen tyr til alkohol eller narkotika for å komme seg igjennom vonde perioder, men det gjelder å finne de strategiene som er sunne og gode. Det kan være å gå en tur eller være sammen med venner.

Selv om det for mange er naturlig å oppsøke mennesker, kan noen også velge å isolere seg. Stensland mener det er viktig å få kontakt med de som velger å gjøre dette, men at man må sørge for å ikke virke påtrengende.

– Vi må være oppmerksomme på de rundt oss som ikke tar kontakt og trekker seg tilbake. Ta kontakt med dem, men på et helt enkelt plan. Kom med mat, spør hvordan det går. Du må ikke nødvendigvis prate, formålet er å oppnå kontakt, lytte til bekymringer og skape trygghet og ro. Gi praktisk hjelp hvis personen du oppsøker er så redd at vedkommende ikke kan gå i butikken. lag en kopp kaffe. Du kan også lage en avtale på formiddagen, slik at de har noe å stå opp til.

Hva kan hjelpe?

Dette er mestringstiltak som ifølge NKVTS bidrar til å redusere angst, dempe andre engstelsesreaksjoner, forbedre situasjonen og hjelpe andre til å komme seg gjennom vanskelige tider:

• Snakke med andre for å få støtte
• Innhente nødvendig informasjon
• Få tilstrekkelig hvile, næring og mosjon
• Ta del i positive, avledende aktiviteter (idrett, fritidssysler, lesing)
• Forsøke så langt det er mulig å opprettholde en normal timeplan
• Si til seg selv at det er naturlig å være opprørt i en viss tid etter hendelsen
• Planlegge hyggelige aktiviteter
• Spise sunne måltider
• Ta hvilepauser
• Tilbringe tid med andre
• Delta i en støttegruppe
• Anvende avslapningsmetoder
• Snakke beroligende med seg selv
• Moderat fysisk trening
• Oppsøke rådgivning
• Føre dagbok
• Fokusere på noe praktisk du kan gjøre akkurat nå for bedre å mestre situasjonen bedre
• Bruke mestringsmetoder som har fungert bra for deg før