– Jeg blir nervøs for hvilken fremtid vi går i møte

– Tradisjonen tro har Blikk sommerspalte i år igjen. Som regel er den lettbeint, men i år er det vanskelig å ikke adressere skyteepisoden i Oslo 25. juni. Pride ble ikke som vi hadde trodd i år. Hvordan går det med deg?

– Jeg har det fint. Det var rart det som skjedde den kvelden. Selv befant jeg meg på Elsker da vi fikk vite at det var noen som skjøt like rundt hjørnet, og jeg merker at jeg begynner å skjelve litt når jeg snakker om det. Ikke av frykt, men av sinne. Det er noe uforløst som jeg ikke helt klarer å forklare.

Da jeg kom hjem den kvelden, litt full og oppløst i tårer, laget jeg en TikTok i hui og hast som over natta ble sett av 150 000. Det som er ekstremt provoserende er å lese kommentarfeltet på det lille ti-sekunders klippet. Så mye hat, så mye ironi, og verst av alt; så mange barn. Unge mennesker som skriver de verste kommentarer. Jeg tar meg ikke nær av det. Hallo. De er barn. De er dumme. Men jeg blir nervøs for hvilken fremtid vi går i møte.

Jeg blir også tankefull når jeg sammenligner dette angrepet med for eksempel 22. juli. At det skulle opp minnesmerker på Utøya og ved regjeringskvartalet var ikke noen diskusjon. Selvfølgelig skulle vi markere det. Når Oslo Kommune nå ønsker å male gaten utenfor London Pub i regnbuefarger etter skytingen, hagler det med kritikk. Folk må faktisk skjerpe seg. Vi må rett og slett bare bli bedre mennesker alle sammen. Jeg blir så skamfull på folks vegne.

Jeg føler også det blir feil å snakke om et «jeg» i denne sammenhengen. Dette var et angrep på oss. Det samholdet jeg har opplevd i det skeive miljøet i etterkant har vært helt overveldende. Fy faen så sterke vi er sammen.

Shades of Gay

Sander Edin er aktuell på teaterfestivalen Oslo Fringe på SALT i Oslo i august. Edin setter opp stykket Shades of Gay lørdag 27. august kl. 17.

I Shades of Gay møter vi en helt vanlig homo med flere mislykkede relasjoner bak seg. Hvor har det gått galt? Vil det hjelpe å grave i fortiden? Forestillingen er arbeidet frem med utgangspunkt i samtaler og intervjuer gjort med skeive personer i 2022.

– I år er det jo Skeivt kulturår. Så, hva har vært din beste skeive kulturopplevelse til nå?

– Jeg må jo bare hylle tv - og produksjonsselskapene som har satset på tv-konsepter med skeiv tematikk i år. Spesielt UT på Discovery gjorde sterkt inntrykk på meg. En dokumentarserie alle burde se, og som absolutt bør bli en del av skolepensum.

Av sceneproduksjoner må jeg trekke frem «Tid for Glede» på Det Norske Teatret. Forestillingen har blant annet et homofilt par som senter for handlingen, men det gjøres ikke noe nummer av at de er skeive. Det er et stort skritt i riktig retning. Mer av det.

– Hvilken låt går på repeat hos deg i sommer?

– Vel, jeg jobber i Dyreparken i Kristiansand om somrene, og da blir man jo litt arbeidsskadet. Det går mye i Kaptein Sabeltann og hiv-ing og hoi-ing. Det er det bare å innrømme. Men i sommer har jeg fått helt dilla på en deilig svensk slager. «Håll om mig» med Nanne Grønvall. Altså, for en dame. For en stemme. For en sang. Den kan faktisk ikke beskrives, den må bare oppleves. Rrrrett opp med Spotify! Og forresten! Ta en shot for hvert refreng. Da blir det en bratt og effektiv kveld.

– Hva leser du/ser du på i sommer?

– «Solsidan»! Hver sommer binger jeg «Solsidan» mellom slagene. Å ligge i en eller annen chill-hill med «Solsidan» som underholdning, og en iskald iste i hånda. Himmel og hav! Da blir det ro i sjela. Jeg kommer meg heller ikke gjennom en sommer uten å oppleve en sjørøvernatt eller sju i Kjuttaviga med Sabeltann-show, eller Hakkebakkeskogen-toget i Dyreparken. Man skulle trodd man ble dritlei det når man tasser rundt i den parken hver eneste dag, men nei da. Det er like gøy hver gang. Når det kommer til lesing ... Der stiller jeg svakt. Denne sommeren har jeg nesten ikke lest annet enn irriterende «bedreviter-kronikker» om hvor forferdelige vi skeive er, og at Pride er unødvendig. Jeg har jo absolutt ikke godt av å lese det, for jeg leser jo bare på meg et enormt sinne, men samtidig liker jeg jo også å la meg provosere litt.

– Kampen fortsetter! Hva er din skeive hjertesak?

– Hvor skal jeg begynne? Mer skeiv representasjon i film og TV. Det er mye bra representasjon når det gjelder influensere og tv-profiler, men jeg savner fortsatt skeive i fiksjonsfilmer og serier. Det er fortsatt en del tilfeller av «den skeive kompisen til hovedpersonen» eller «den ene homoen som må med for representasjonens skyld». Igjen vil jeg trekke frem «Tid for Glede» som et eksempel flere bør følge for å innlemme skeive som en naturlig del av handlingen.

Også når det gjelder utdanning har vi en jobb å gjøre. Homo og homse er fortsatt det mest brukte skjellsordet i skolegården. Og det virker ikke som bruken av ordet tar slutt når især guttegjenger vokser opp. Senest i går hørte jeg en guttegjeng loffe rundt på et kjøpesenter med så få hjerneceller at det eneste ordet de hadde i vokabularet sitt var «bøg». Da er du dum vett’u. Vi må få til en skikkelig oppvask i skolen, og se på hvordan vi kan lære barn mer om toleranse og aksept. Men kanskje viktigst er det at de får tilstrekkelig informasjon, og opplæring. Blant annet i de ulike legningene som finnes. Kanskje ikke alle, for da kan man fort bli forvirra. Jeg blir jo forvirra av alt man kan være selv. Kan vi gjøre noe for å åpne miljøet mer og fjerne det «mystiske og ukjente»?