Torsdag 14. januar er det premiere på dokumentaren «En homo i Marrakech» av Bård Føsker, student ved Westerdals. – Jeg har alltid vært interessert i film og tv, og laget min første film allerede som åtteåring. Siden har det dreid seg om film, både på videregående skole og på folkehøgskole, før jeg begynte på Westerdals, sier Bård Føsker, som går andre året på Westerdals hvor han skal ta en bachelour i film og tv. Dokumentarfilmen «En homo i Marrakech» er Bård Føskers eksamensfilm og er resulatet av et månedslangt opphold i Marrakech i Marokko.– Det startet med at alle elevene la fram ideer i klassen. Så valgte lærerne ut åtte prosjekter som skulle virkeliggjøres i løpet av oppholdet i Marrakech, sier Føsker til Blikk Nett. Føsker fikk sitt prosjekt godkjent og veien gikk videre til Marrakech hvor filmingen skulle foregå.– Tanken bak «En homo i Marrakech» er at jeg som homse er heldig som bor i Norge. Jeg har rettigheter i et land som beskytter meg mot diskriminering, og når jeg ser hvordan andre homoer har det i andre land, som i Marokko, så får jeg dårlig samvittighet, sier Føsker og forteller at han gjorde research om forholdene i Marrakech for lhbt-personer. – Der er det straffbart å være homo og man risikerer fengselsstraff. Jeg visste ingenting om forholdene på forhånd. Det var først da det ble klart at filmingen skulle foregå i Marrakech at jeg kom fram til temaet i filmen min. Det var en kulturopplevelse og store konstraster å forholde seg til for Føsker da han kom til Marrakech.– Det å se voksne menn leie hverandre på gata uten at det ligger noe seksuelt i det, var spesielt. Det er en kulturell norm. Men samtidig oppdaget jeg at det finnes en gråsone hvor seksualitet mellom menn utspiller seg.
Hemmelige møtesteder
Oppdraget Føsker tok på seg var å lage en dokumentar om en homse i Marrakech. Det skulle vise seg å bli vanskelig. Han kom i kontakt med enkeltpersoner via internett før han dro - uten at det førte til noen videre kontakt eller deltakelse i filmen. Derimot førte det til trusler.– Jeg fikk trusselmail før jeg dro med klar beskjed om at jeg var uønsket i Marrakech, at homoseksualitet er forferdelig og at slike som meg bør brenne i helvete. Det stoppet ikke Føsker fra å dra, men fokuset i filmen endret seg.– Det viste seg helt umulig å finne en åpen homse som ville delta i filmen. Derfor fant jeg ut at filmen måtte handle om meg selv og om jakten på andre homoer i Marrakech. Sånn sett handler filmen om meg selv. Vel framme i Marrakech begynte Føsker å oppsøke barer og kafeer for å finne andre skeive.– Jeg skrudde på alle sosiale antenner og kastet meg ut i det. Det at jeg selv er litt innesluttet gjorde at det ble en utfordring og det var en situasjon som er helt uvant for meg. I jakten på andre skeive traff han to menn i Marrakech.– De var villige til å være med i filmen, mot at de kunne være anonyme. Jeg traff flere homser i løpet av den måneden jeg var i Marrakech, men så fort de hørte at jeg skulle lage film trakk de seg. Det sier noe om hvor betent og kontroversielt det er å være skeiv i Marokko. Føsker forteller at han reiste til Marrakech med en oppfatning av at livet for skeive var uutholdelig og forjævlig. Det var en oppfatning som ble nyansert i løpet av en måned.– Vel hjemme igjen har jeg fått bekreftet at det er jævlig vanskelig for homofile i Marokko, men at det ikke er hele bildet. Mange av de samme fordommene jeg opplevde i Marrakech finnes også her hjemme. De skeive Føsker møtte må være kreative for å kunne leve ut seksualiteten sin omringet av religion, kultur og sosial kontroll.– Jeg fant fram til en bar som blir drevet av en homse. Baren er et fristed for mange skeive, og et sted der de kan slappe av og knekke håndleddet, for å si det sånn. Men det triste er at jeg ikke kan si navnet på baren eller området hvor den ligger, fordi det kan bety at de blir avslørt.
Måtte flykte
Frykten for å bli avslørt er stor for mange skeive i Marokko, så også for de skeive Føsker møtte i Marrakech. Selv var han nær på å bli avslørt.– Siste dagen av oppholdet fikk jeg en telefon fra en av lærerne mine, som også er filmens produsent. Jeg var da på hotellet, og læreren min kom løpende og ga meg beskjed om å pakke alle filmopptakene og komme meg ut av hotellet fordi han hadde fått tips om at politiet var på vei. Etter hva han hadde hørt ønsket politiet å se gjennom opptakene jeg hadde gjort, sier Føsker til Blikk Nett. Føsker pakket i all hast og la på sprang.– Jeg hadde ikke rukket å anonymisere de jeg hadde intervjuet til filmen. Så det var viktig å komme seg unna. Jeg vandret lovløs rundt i Marrakech i mange timer med harddisken i sekken, sier han og forteller at det til slutt viste seg å være falsk alarm. Likevel satte det en støkk i hele Westerdals-gruppen. – Det var først da jeg landet på Gardermoen neste dag at jeg tenkte tanken, «hvordan turte jeg dette?». Men jeg hadde gjort det igjen, sier Bård Føsker til Blikk Nett. Dokumentaren «En homo i Marrakech» har premiere på Westerdals tirsdag 14. januar.– Det er en visning som er åpen for alle. I tillegg har jeg lyst å sende filmen til skeive filmfestivaler i håp om at de vil sette den opp. Andre festivaler som kortfilmfestivalen i Grimstad er også med i planleggingen.
En homo i Marrakech, Westerdals, Auditoriet, Maridalsveien 17D, tirsdag 14. januar kl 19.
