Mangel på hormonplaster og gel

Direktoratet for medisinske produkter (DMP) melder i dag om en forlenget mangel på Estradot depotplaster.

Estradot er et hormonplaster. Det inneholder virkestoffet østradiol og brukes som hormonsubstitusjon etter overgangsalder og til forebygging av benskjørhet, samt av transkvinner og ikke-binære.

Det har i lengre tid vært leveringsproblemer på legemidler som brukes i behandling av plager ved overgangsalder. Det er spesielt hormonplaster mange har savnet, og forsyningssituasjonen er dessverre svært utfordrende.

Legemiddelfirmaet Sandoz, som selger hormonplastrene, oppgir produksjonsproblemer og kapasitetsutfordringer som årsaker til leveringsproblemene. Mangelsituasjonen gjelder flere nordiske land, ikke bare i Norge. 

– Vi synes alltid det er uheldig når det blir mangelsituasjoner, både for pasienter og helsepersonell. Vi vurderer mangelen som alvorlig, fordi den rammer mange kvinner. Selv om det ikke er farlig å stå uten hormonbehandling er det svært ubehagelig, sier overlege Ingrid Aas. 

Transkvinner og ikke-binærer rammes også

– Det er et stort problem at vår målgruppe ikke får tak i de preparatene de har behov for, sier Luca Dalen Espseth, organisasjonsrådgiver i Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI).

– Finnes det alternativer?

– De fleste preparater har alternativer, men noen kan oppleve å slite med å få tak i dem fordi en fastlege kan være uvillig til å la dem bytte preparat. Ofte fordi legen ikke har kompetanse på trans. Enkelte av våre medlemmer møter helsepersonell som gjør det vanskelig for dem å bytte preparater. På den andre side vil det alltid være fordeler og ulemper ved å bytte mellom preparater, på lik linje som med hivbehandling.

Espseth legger vekt på at det er lite valgmuligheter med hensyn til preparater transpersoner har tilgang til.

– Valgmulighetene er dårlige. Noen opplever bivirkninger med ett preparat, mens andre gjør det ikke. Da er valgmulighet viktig. Men valgmuligheter finnes ikke når det er mangel på preparater, slik som med Estradot, sier Espseth.

– Hva er konsekvensene når man må stoppe helt opp fordi det er mangel på preparater?

– For de aller fleste transfolk vil det medføre en umiddelbar fysisk belastning, fordi man får en annen hormonbalanse i kroppen enn den du vanligvis er vant til. På sikt vil det også føre til uønsket endring av deres sekundære kjønnskarakteristikker, som er veldig uheldig, sier Espseth og legger til at det i tillegg fører til stress og bekymring, og dårligere livskvalitet.

Espseth påpeker at å stå i en situasjon hvor man vet at det er fare for at det kan bli tomt for hormoner, gjør at man kastes tilbake til den tiden da man ventet på å få kjønnsbekreftende behandling og tilgang til hormoner. Det medfører vanvittige mengder stress, sier han og forteller at dette føyer seg inn i rekken av utfordringer transmiljøet står overfor.

– Ikke bare er det mangel på preparater, men også på generell helsehjelp. Vi er et miljø som hele tiden er redd og bekymret for at helsetilbudene skal fratas oss, at fastlegen skal stoppe å skrive ut preparater eller at behandleren mister lisensen sin. Det føles som å alltid stå i en usikker medisinsk situasjon.