- Lysbakken må rydde opp

Publisert

Aps homonettverk forlanger at Barne- og likestillingsministeren legger barnets beste til grunn og rydder opp surrogat-situasjonen så raskt som mulig. Det antas at 300-900 norske barn er født ved bruk av surrogat i utlandet. Surrogati er forbudt i Norge, men flere benytter seg likevel av surrogati i utlandet, noe det norske lovverket ikke forbyr, men heller ikke har lagt til rette for. I et brev datert 7. oktober presenterte Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) regler som i realiteten gjør disse barna foreldreløse. – Ifølge norsk lov er det slik at den som er barnets mor er den som har født barnet. I surrogatsakene befinner hun seg i et annet land. Barnets far er den som er gift med mor, altså eksisterer det ikke noe juridisk bånd mellom barnet og den som er barnets sosiale og genetiske far. Slik BLD nå tolker loven, er disse barna foreldreløse. Det er dramatisk og uakseptabelt og på ingen måte til «barnets beste», sier Stortingsrepresentant og medlem i Aps homonettverk, Håkon Haugli. I en felles uttalelse fra homonettverkets medlemsmøte denne uken, der surrogatisaken var oppe til debatt, skriver de at de ikke kan akseptere at norske myndigheter ved et pennestrøk gjør et stort antall barn foreldreløse. – Barn som lever i Norge og er født av surrogat, må sikres et fullverdig rettslig vern så tidlig som mulig. Der det foreligger rettskraftig dom eller fødselsattest fra anerkjente rettsstater, må dette legges til grunn ved fastsettelse av foreldreskap. Videre må fastsettelsen skje uten at barnets foreldre vurderes, og uten at surrogaten (og hennes eventuelle ektemann) trekkes inn, skriver Aps homonettverk.

Barnas beste

Homonettverket har ikke tatt stilling til om det er politisk ønskelig eller etisk forsvarlig å åpne for altruistisk surrogati eller surrogati mot vederlag i Norge, men mener at det å gjøre barns rettigheter avhengige av hvilke valg foreldrene gjør, er en uakseptabel praksis. – Denne løsningen bidrar ikke til å avklare situasjonen for barna og deres foreldre, snarere tvert i mot. De kastes ut i ny usikkerhet. Jeg mener det innenfor dagens lovverk er fullt mulig å anerkjenne barnas reelle foreldre. Dersom BLD står fast på at deres lovtolkning er riktig, forventer jeg at de foreslår endringer som sikrer barna, sier Haugli. Nå forutsetter homonettverket at Barne- og likestillingsministeren legger barnets beste til grunn og rydder opp i denne situasjonen så raskt som mulig. – Forskrift FOR-1981-11-20-8950 må endres slik at farskap som er fastsatt ved rettskraftig dom eller erkjennelse i annet nordisk land automatisk legges til grunn i Norge, utvides til å omfatte farskap fastsatt ved rettslig eller administrativ prosedyre i andre anerkjente rettsstater, f.eks. Nederland og USA, slår homonettverket fast.

Korstog mot surrogati

Skuespiller og tobarnspappa Geir Kvarme var også tilstede på en debatten i Aps homonettverk. Han er ikke fornøyd med BLDs håndtering. – Løsningen BLD har lagt fram fører til at ingen av oss er foreldre til barna. Vi startet altså med en far til to barn og endte opp med to foreldreløse barn. Som en følge av løsningen departementet har lagt frem er kanskje hundrevis av barn blitt foreldreløse, sier Kvarme. I sommer gikk han ut i norske medier og fortalte om hvordan han og samboeren hadde fått brev fra Skattedirektoratet med varsel om at en av dem kom til å bli fjernet som juridisk forelder til barna. Årsaken er at barn ifølge Barneloven ikke kan stå registrert med to fedre. – Mitt primære mål ved å gå ut i pressen med dette var at jeg nektet å finne meg i at dette var en byråkratisk prosess. Da Lysbakken gikk ut og sa at han skulle ta tak trodde vi at vi hadde klart å løfte det til et politisk nivå. Så blir vi presentert med Lysbakkens løsning i et brev som har plassert oss tilbake i byråkratiet. Det er umulig å se en politisk løsning i det BLD har gjort nå, sier Kvarme. Kvarme oppfatter dette som et korstog mot surrogati og håper Lysbakken blir stilt til ansvar for sin manglende politiske håndtering og manglende kontroll på sitt embetsverk. – Det er skremmende for oss som ikke jobber med politikk at man kan si at man skal ta politisk tak, så er det sterke krefter i embetsverket som gjør en slik manøver som er levert. Dette er lett å plukke fra hverandre og om man med politisk støtte legge det frem som hva det er, så kan jeg ikke forstå at han blir sittende som barneminister. Dette er et korstog mot surrogati under flagg for å være en løsning for å sikre barn juridisk.

– Må regulere norsk lovgivning

Kjell-Erik Øie, var invitert til å innlede debatten om surrogati. Han har lang fartstid som Ap-politiker og homoforkjemper og har tidligere vært statssekretær i BLD. Også han er skeptisk til BLDs håndtering av surrogatsaken. – Det som er i ferd med å skje er at man med norsk lov som utgangspunkt skal finne tilbake til disse kvinnene som i en amerikansk rett har gitt fra seg rettighetene og dra dem inn i norsk rettsprosess. Om det ikke skjer, går det gjerne noen år før man stadfester at de ikke eksisterer i barnets liv. Det er en helt meningsløs prosess. BLDs løsning med stebarnsadopsjon innebærer også at barnevernet kobles inn. Den parten som ikke lenger står som juridisk forelder skal vurderes og intervjues før stebarnsadopsjon blir innvilget. – Først klipper man over et bånd mange foreldre har hatt til barna i lang tid, så sier man at man skal vurdere familien. Er man heldige blir saken løst på et halvt år. Det er et umenneskelig system. Dette er et politisk spørsmål og Lysbakken har en eneste oppgave, og det er å sørge for at disse familiene blir den samme juridiske og følelsesmessige sosiale enheten de er i dag uten noen som helst vurdering av familiene. Øie er selv for surrogatforbud i Norge, men ikke for surrogatforbud for norske borgere i utlandet. – Å begynne å straffe noen som kommer hjem med sin egen unge er helt meningsløst. Løsningen på dette er å fortsatt ha det forbudet vi har i Norge og ikke gå inn for forbud mot å gjøre dette i utlandet, men lage et system der man aksepterer foreldreskap der foreldreskap er stadfestet i en rettsstat og hvor det er gjort et minimum av rettssikkerhet i forhold til de andre parter, mener Øie.