Mikkel Eskil Mikkelsen og Runar Myrnes Balto.
Mikkel Eskil Mikkelsen og Runar Myrnes Balto.

Same same, but different

De er Sametingets første åpne homofile politikere. Fra samme parti, og fra samme valgkrets. Men det betyr ikke at Runar Myrnes Balto og Mikkel Eskil Mikkelsen alltid er enige.

Publisert

6. februar er samenes nasjonaldag. Nasjonaldagen ble vedtatt av Samekonferansen i 1992 og er felles for alle samer i Norge, Finland, Sverige og Russland. Dagen ble markert for første gang i 1993.

I BLIKKs februarutgave kan du lese intervju med sametingets første åpne homofile politikere: Runar Myrnes Balto og Mikkel Eskil Mikkelsen.

Utdrag fra intervjuet:
Før sametingsvalget i 2017 sendte partiet deres, Norske samers riksforbund (NSR), ut en pressemelding om at tre av de fire første på nominasjonslista til Vesthavet valgkrets var skeive.

– Hva slags virkning trodde dere at pressemeldingen skulle få?
– Hæ? Var det vi selv som sendte det inn, spør en overrasket Mikkel Eskil Mikkelsen.
– Ja, visst var det det, vi kan jo litt om kommunikasjonsarbeid, sier Runar Myrnes Balto og ler litt.

Partikollegene har akkurat startet på en sen middag etter en lang møtedag på Sametinget i Karasjok med påfølgende joggetur.
– Vi regnet vel med at det kunne bli oppslag i noen samiske medier. Motivasjonen var å bidra til normalisering. Det er jo egentlig ikke noen «big deal» at tre skeive tilfeldigvis var på samme liste, mener Runar.

Finnes taushetskulturen?
Mikkel Eskil og Runar er partikolleger, men fikk et helt eget bånd da de valgte å være åpne, homofile politikere. Nå har de vært det siden de ble valgt i 2017.

– Hva tror dere åpenheten deres har hatt å si for andre?
– At vi sto fram i media, skal vi ikke minimere. Det har jo betydning, og en viktig symbolverdi. Når det er sagt, mener jeg at det er en slags myte at det samiske samfunnet i seg selv ikke aksepterer homofile. Fornorskingspolitikken har en del av skylda for det. Religion betyr mye, det samme gjør bygdekulturen. Det kan være like tøft å komme ut på småsteder generelt. I tillegg så finnes det også en vanskelig taushetskultur, der en ikke skal snakke om følelser og tabuer, sier Runar.

– Men det der med taushetskultur vet vi egentlig ikke om stemmer. Det er vel bare én mastergrad som peker på at vi har belegg for å si det, påpeker Mikkel Eskil.

– Det er klart det stemmer. Kjenner vi ikke alle til det fra egne erfaringer, spør Runar.
– Nei, vi kan ikke bare konkludere med det. En doktorgrad fra 2017 viser at det ikke er belegg for hevde at det finnes en taushetskultur. Kan det være at vi bare gjentar noe, og så stigmatiserer vi oss selv mer og mer, spør Mikkel Eskil tilbake.

– Det er uansett viktig å løfte temaet. Det som har dominert i mediebildet, er at samiske skeive blir diskriminert og har høy selvmordsrate. Ja, mange har negative erfaringer, men når det fester seg et ensidig negativt bilde mener jeg at det er problematisk. Min agenda har vært å vise at det også finnes en mer positiv side. Det står ikke bare dårlig til i Sápmi, slår Runar fast.

Les hele intervjuet i BLIKK nr. 2/20, i salg nå.

Bli BLIKK-abonnent!
6 mnd kr 449,-
12 mnd kr 798,-

Bestill abonnement på SMS: send ABOBK til 2131
Husk: Navn + adresse og ønsket abonnement.

Kundeservice Har du spørsmål om abonnement, ta kontakt med kundeservice på:
Tlf. 671 13 805

Info: blikk.no/abonnement