Aili Keskitalo.
Aili Keskitalo.

Talen som brøt tausheten

– Jeg som tilhører et urfolk, mener det er viktig med representasjon. Derfor har det betydning at også samiske politikere står fram som skeive, og at vi snakker om det, sier sametingspresident Aili Keskitalo.

Publisert Sist oppdatert

6. februar er samenes nasjonaldag. Nasjonaldagen ble vedtatt av Samekonferansen i 1992 og er felles for alle samer i Norge, Finland, Sverige og Russland. Dagen ble markert for første gang i 1993. I BLIKKs februarutgave kan du lese intervju med sametingspresident Aili Keskitalo.

Et utdrag av intervjuet:
«I dag må vi erkjenne at homofiles og lesbiskes rettigheter ikke har fått tilstrekkelig oppmerksomhet i samepolitikken. Mobbing og diskriminering skjer, også i våre skoler og i våre lokalsamfunn. For skeive samer betyr det at det blir umulig å leve fullverdige og gode liv i hjembygdene. Vi trenger flere unge og voksne helter som arbeider mot mobbing», sa Aili Keskitalo i nyttårstalen sin på NRK1 1. januar 2014. Dette var første gang en sametingspresident nevnte homofili i en offentlig tale.

Når Blikk møter henne i Karasjok sju år etter, har Sametinget tre åpne homofile representanter.

– Hvorfor valgte du å snakke om skeive i nyttårstalen din den gangen?
– Jeg valgte å snakke om det fordi samiske politikere ikke er flinke til å ta vare på egne minoriteter. Så for meg var det en naturlig utvikling å ta opp skeives utfordringer. Sametinget blir stadig et mer representativt organ. De første årene var det for eksempel en lav kvinneandel, inntil jeg stilte som presidentkandidat i 2005. Siden den gang har vi fått 50 prosent representasjon. Jeg som tilhører et urfolk, mener det er viktig med representasjon. Ut over politikkens innhold, har det en egenverdi.

Fordømmende kristendom
Forskning viser at mange urfolkskulturer ikke har vært like heteronormative som de blir framstilt som. For eksempel kunne sjamaner bruke kvinneklær, og ha en flytende kjønnsidentitet. Men dette forsvant da fornorskingen og læstadianismen kom.

– Har du som sametingspresident hørt om dette?
– Dette er ikke noe vi lærer om i skolen, dessverre. Vi har generelt lært lite om egen historie og egen kultur. Men historier jeg har hørt fra min egen mor, viser helt klart at homofile ikke er et nytt fenomen i samisk kultur, og at det også har vært en stilltiende akseptert. Det har vært en romslighet og lov til å være annerledes. Jeg tror at kristendommen og særlig i tidligere tider, har hatt en fordømmende holdning. Mange samiske menigheter forholder seg fremdeles til bibeloversettelsen og gammel liturgi. Der er det ikke rom for andre familieformer. Jeg har selv vært tilstede i forsamlinger der det har blitt preket mot homofili. Det er krevende å oppleve, for å si det rett ut. Både at slike holdninger formidles, og fordi det er trist at det trolig sitter folk som er skeive, og andre som kanskje ikke helt kjenner sin egen seksualitet, og hører dette fra predikanten, sier Keskitalo.

Les hele intervjuet i BLIKK nr. 2/20, i salg nå.

Bli BLIKK-abonnent!
6 mnd kr 449,-
12 mnd kr 798,-

Bestill abonnement på SMS: send ABOBK til 2131
Husk: Navn + adresse og ønsket abonnement.

Kundeservice Har du spørsmål om abonnement, ta kontakt med kundeservice på:
tlf. 671 13 805

Info: blikk.no/abonnement