Arkiv

– Jeg har levd gjennom så mange kriser

En av de få som har donert sine dagbøker til Skeivt arkiv for fremtidig forskning, er den pensjonerte kjernefysikeren Ulf Tveten (1934-2024). Han ble hivpositiv i 1988. 

Ulf Tveten jobber som seniorforsker på Institutt for energiteknikk (IET) på Kjeller da atomkraftulykken i Tsjernobyl skjedde natt til 26. april i 1986. Han noterer i dagboken: «Mer skyet». Senere blir han valgt til å lede prosjektet som skulle skjerme nordmenn fra radioaktiv stråling.

Denne artikkelen sto på trykk i Blikk nr. 5/2023. Den publiseres i forbindelse med Ulf Tvetens bortgang 25. juni 2024. 

Ulf Tvetens 19 dagbøker begynte som nedtegnelser av avtaler og huskelister i en Syvende sans i 1975, for etter hvert å bli nedtegnelser om daglige hendelser av alle slag.

88-åringen forteller at han i mange år levde i fornektelse av sin egen seksualitet. Han giftet seg, men valgte til slutt å bryte ut av ekteskapet for å leve som homofil. Snart traff han mannen han skulle dele nesten tjue år med. De ble begge hivpositive i 1988, og Tveten mistet senere både livspartneren og en rekke venner i aids.

– Jeg har levd gjennom så mange kriser på homsefronten, at jeg tenkte det kunne være interessant for noen andre i fremtiden. At de kan forstå den tiden vi levde i, sier Tveten, om grunnen til at han har gitt dagbøkene sine til Skeivt arkiv.

Han har også gitt bort en digital versjon av dem slik at materialet kan bli søkbart.

– Har du vært fristet til å redigere deg selv?

– Ærlig talt, man redigerer seg selv hele tiden, selv i vanlige samtaler. Så selvfølgelig er dagbøkene redigert. Men jeg har vært trofast mot det jeg skrev ned den gangen. Til og med skrivefeil har jeg beholdt. Stort sett, da. Jeg har kanskje ikke vært helt konsekvent.

25 kilo brev og dagbøker

Ulf Tveten skrev ikke dagbok for at andre skulle lese den, men for at han huske hvem han hadde møtt hvilken dag og hva møtet dreide seg om, både i jobb-sammenheng og privat.

– Jeg har jo tenkt gjennom hvor lurt det er at jeg gir fra meg dette materialet. Det er jo mulig noe av det jeg skrev, eller skriver nå, kan oppfattes sårende. Og helt gjennomtenkt er det fortsatt ikke. Ikke minst fordi jeg skriver om folk som fremdeles lever, som min egen familie. Heldigvis vil Skeivt arkiv hjelpe meg å vurdere disse aspektene.

Skeivt arkiv har foreløpig fått Tvetens dagbøker opp til omtrent dags dato, og samtlige brev han har fått siden 1945, til sammen veier materialet 25 kg. Det var ikke planlagt fra begynnelsen av at det skulle bli tilgjengelig, men nå er det plutselig blitt en samling som forskere kan ha nytte av.

– For de som har lyst til å grave i dette, kan det bli ganske spennende. Jeg synes det er spennende selv. I både dagbøker og brev skriver man jo ikke bare om hva man selv opplever, men hvordan samfunnet er og hvordan det forandrer seg. 

– Du må blant annet huske at i hele min oppvekst og ungdomstid var ikke homofili bare forbudt, det ble heller aldri nevnt. Det fantes ikke! Særlig ikke i en «dannet» familie på Oslo vestkant. Så jeg hadde en vanskelig oppvekst og ungdomstid.

Dagbøkene hans forteller ikke denne historien. De ble først påbegynt da Tveten var godt voksen.

– Brevene forteller egentlig mer, ikke direkte, men implisitt. Om en stadig kamp for å fremstå som «normal» heteronormativ.

Hemmelig kjærlighet

Jobben som kjernefysiker tok ham til USA, hvor han blant annet jobbet for en underleverandør til NASA. I slutten av 80-årene ble homomiljøet rammet av hiv og aids. Det bidro til at han som så mange andre, vegret seg sterkt for å være åpen. Samtidig påpeker han at dette er en homokrise som er kjent.

For han personlig har det vært flere andre kriser. Han måtte bli godt over 30 år før han klarte å forholde seg til at han er homofil. Hva han følte for andre, holdt han for seg selv. Slik samfunnet var da, så han ikke at det kunne være mulig at følelsene hans kunne gjengjeldes.

Klassekameraten som han ble forelsket i mens de gikk på gymnaset, fikk aldri vite hva han hadde følt for han. De var venner resten av livet, inntil vennen døde for ti år siden. Han fikk aldri vite aldri at Tveten er homo, eller at han hadde vært forelsket i han.

– Det er klart det er sårt. Men livet mitt er fullt av denne formen for historier som har fått en slags avklaring, eller avslutning. Å lese gjennom dagbøkene de siste årene, har derfor vært kjempeinteressant for meg. Det har nesten vært som å få leve livet på nytt.

Ulf Tveten bisettes Vestre Gravlund nye kapell, fredag 5. juli kl. 11.30.

 

 

Powered by Labrador CMS