– Mange har følt seg dypt krenket

Påtroppende politisk nestleder i Skeiv Ungdom, Aleksander Sørlie (23), snakket makta midt imot om behandlingstilbudet for trans. Både Skeiv Ungdom (SkU) og Aleksander Sørlie er veldig fornøyde med det nye lovforslaget om endring av juridisk kjønn som ble lagt fram under høringen på Stortinget i slutten av april. Men da spørsmålet om desentralisering av behandlingstilbudet for transpersoner ble brakt på banen, ble det tydelig at helse- og omsorgskomiteen var av en annen oppfatning enn Sørlie og Skeiv Ungdom.

Ett behandlingstilbud

Rikshospitalet har i dag landsfunksjon for utredning og behandling av pasienter med transseksualisme, noe Skeiv Ungdom under høringen la fram at de ikke ønsker å beholde. Lederen av helse- og omsorgskomiteen, Kari Kjønaas Kjos, spurte om det var noen spesiell grunn til dette, ettersom hun hadde inntrykk av at fagmiljøet innen trans på Rikshospitalet har høy anerkjennelse.– Det var spesielt å høre at de er anerkjente når de er så omdiskutert og kritisert fra såpass mange hold. Vi har opplevd at mange har kommet til oss og følt seg dypt krenket av behandlingstilbudet på Rikshospitalet, sier Sørlie og legger til at dette gjelder transpersoner som både har mottatt behandling og de som har fått avslag. – Det gjelder også de som kategoriserer seg som «født i feil kropp» og som opplever å ha blitt feilinformert og dårlig behandlet. Det skumle med at det bare er ett behandlingstilbud der ute er at de ikke finnes noe reelt klagetilbud. Du kan vente en stund og søke på nytt på samme sted, det er et den eneste klagemuligheten du har. Samtidig er det flere års ventetid på grunnleggende behandling. Derfor ønsker vi at behandlingstilbudet skal desentraliseres, sier han.

Venter på resultater

For et år siden ble det nedsatt en ekspertgruppe som skulle jobbe med juridisk endring av kjønn og helsetilbudet for transpersoner. Selv om SkU er fornøyde med at endringen av juridisk kjønn nå har kommet i mål, mener de også at behandlingstilbudet må tas tak i på lik linje og at det må vises til resultater også her.– Den juridiske endringen av kjønn er en stor seier, men det gjenstår fortsatt store utfordringer når det gjelder autonomi i behandlingstilbudet. Vi er opptatt av LEON-prinsippet, som står for lavest effektive omsorgsnivå. Folk må få hjelp i førstelinjetjenesten. Vi ønsker at fastlegene skal kunne skrive ut hormoner. En mulighet er at man beholder et nasjonalt behandlingstilbud for de mest kompliserte tilfellene og når det gjelder genitalkirurgi, men de enkleste bør gjøres regionalt. Dette er hva det store flertallet i ekspertgruppen anbefaler, sier Sørlie. Han mener også at det trengs nasjonale retningslinjer for alle transpersoner, ikke bare de som møter diagnosekriteriene for transseksualisme, og at det må legges til rette for at folk ikke trenger å gjennomgå flere kirurgiske inngrep enn det de ønsker.– Jeg frykter litt at vi skal slå oss for mye til ro nå som tvangssteriliseringen er borte. Vi må holde trykket oppe og ikke stoppe opp. Nå har det gått et år, så nå ønsker vi å se resultater også på dette feltet, sier han.

«Nå som du skal bli mann, så må du ha sex med kvinner»

Aleksander Sørlie ønsker seg et behandlingstilbud som omfavner alt og alle på en slik måte at de som trenger hjelp blir plukket opp av systemet. Da trengs det ifølge Sørlie mer kompetanse, bedre utdannelse på feltet og ikke minst flere tiltak i førstelinjetjenesten.– Transpersoner må også få beskyttelse mot hatkriminalitet i lovverket, og man må gjøre noe med personvernet slik at transpersoner ikke blir ufrivillig ”outet” og at transtematikken kun tas opp der hvor det faktisk er relevant. ”Er mann nå, men født som kvinne” er i de fleste tilfeller ikke relevant. Sørlie kjenner folk som har vært innlagt på sykehus og blitt nektet hjelp til å kle på seg i det kjønnsuttrykket de ønsker. Så sent som for et par uker siden så var det en transmann som fortalte ham at en behandler ved Rikshospitalet hadde sagt til ham at «nå som du skal bli mann, så må du ha sex med kvinner».– Transpersoner som har interseksjonelle identiteter, det vil si at de har flere enn én marginalisert identitet, blir sanksjonert veldig, utdyper han. Et av argumentene som er blitt brukt mot at behandlingstilbudet skal gjøres lettere tilgjengelig, er at transpersoner skal måtte gjennom en tidkrevende prosess slik at de «beskyttes mot seg selv» og ikke velger feil. Det virker ifølge Sørlie mot sin hensikt.– Da søker folk hjelp andre steder og mange tyr til selvmedisinering fordi de ikke klarer å vente så lenge. Selvmedisinering er en risikosport, så det å gjøre behandlingstilbudet tilgjengelig for kun en marginal gruppe, gjør heller transpersoner mer sårbare og utsatt, sier han.