– Mangfold er styrke, hat er avleggs

Kronikk av Christine Marie Jentoft, aktivist og blogger for ComingOutChristine

Da jeg var ung spilte jeg en del skytespill på PlayStation. En del av disse spillene var satt til andre verdenskrig, med nazistene som fiender. De var en enkel fiende å ha i et spill. Å ta livet av animerte jøde- og homohatere etterlater deg rimelig fri for dårlig samvittighet etterpå. I mitt naive unge sinn kan jeg også ha kommet til skade for å tenke «Jeg skulle ønske jeg fikk muligheten til å slåss mot nazistene på ordentlig.».

Det er lett

å tenke slikt når man er såpass privilegert og vet at dette aldri kommer til å skje. Vel, jeg tok feil, og jeg skulle ønske tanken ikke ramlet inn i det naive lille hodet mitt.

For her sitter jeg

, 15 år senere.

Det har nylig vært flere angrep

fra nynazister mot transfolk på nett. En ganske kjent tegneserieskaper ved navn Sophie Labelle, en transkvinne, har fått mesteparten av dette hatet. De begynte med å poste diverse nazistiske bilder i kommentarene hennes, blant annet illustrasjoner av hvordan hun burde bli gasset. De opprettet så diverse falske sider som lignet på hennes, hvor de videreførte dette. For noen dager siden tok de ned siden hennes, hvorpå de lekket hennes fulle navn og adresse på nett. Grunnet trusler måtte hun bo hos en venninne til hun og romkameraten kan finne seg et nytt sted å bo. Flere synlige transfolk har meldt om lignende behandling.

De siste dagene

har jeg brukt fritiden min på å rapportere hatefulle bilder og kommentarer, rettet mot meg selv og mot mange andre. Jeg har gått ut av tellingen over hvor mange ganger jeg har blitt kalt feit, fag eller "Sir", og for å latterliggjøre transpersoner hevder haterne at de identifiserer som angrepshelikopter.

Man kan si mye

om disse folkene, men 'oppfinnsomme' er nok ikke et ord jeg ville brukt.

Nett-nazistene

bruker de rareste våpen, de kaller seg "Kekistanere", har en frosk som maskot, og pumper ut dårlige memes fylt med hat. Absurditeten i forrige setning er total. Det nærmeste jeg kan trekke en parallell til andre verdenskrig, er at slik som hakekorset ble stjålet og skjendet, har dagens nett-nazister stjålet seg en tegnet frosk ved navn Pepe og tatt den som sitt merkevare. En meget svak parallell der altså.

I tillegg til dette

så skal Fredrikstad få et besøk av Den nordiske motstandsbevegelsen, en gjeng nazister som ønsker å 'knuse homolobbyen'. I ytringsfrihetens navn skal disse få marsjere og demonstrere mot min og andres blotte eksistens. Jeg har ikke tenkt til å bevege meg inn på en diskusjon om hvorvidt dette går under ytringsfrihet eller ei. Men hva slags verden er det vi lever i når denne slags tankegang kan gjenoppstå? Hva er det vi forteller våre barn og medmennesker, som lar disse holdningene slå rot igjen? Det er ikke gått hundre år siden nazistene ble ettertrykkelig og kollektivt knust, men allikevel henger de igjen og vokser som den kjønnsvorta verden aldri ble kvitt.

Da jeg levde som streit mann

, var nazister noe som i hovedsak eksisterte i spill og film. Det var noe fjernt og historisk som utelukkende dreide seg om hat mot annerledeshet. Jeg var ikke redd.

Som lesbisk og transkjønnet kvinne

vet jeg at de er verken langt unna eller etterlatt i historiebøkene. De er her, nå, og tydeligvis midt i blant oss. Jeg er ikke like fryktløs, men jeg er uten skam for den jeg er.

Nazistene ønsker

at slike som meg skal slutte å være oss selv. Vi må bli noe annet som passer bedre inn i deres bilde av verden, eller vi må ties.

Jeg har allerede forsøkt

å være en annen, og det gikk utrolig dårlig. Jeg har ingen intensjoner om å være stille i møte med hat og urett. Vi lever i en politisk urolig tid hvor denne form for tankegang elsker å vokse.

Det er helt greit å være redd,

men mangfoldet er langt større og mektigere enn hatet. For hver person som lar seg styre av sitt hat for andre, finnes det flere mennesker som vedkommende hater. Vi må samles, jobbe sammen og vise at kjærlighet er sterkere enn hat. Jeg håper at så mange som mulig rapporterer og sier ifra når de ser hat på nett eller på gata. Dette er ikke tiden for å sitte passivt på sidelinjen og se på. Vi må komme oss ut fra våre trygge rom og vise hatet at de har ingen plass i vårt samfunn. Mangfold er styrke, hat er avleggs.

- Christine Marie Jentoft