Med rett til å skade andre?

Det kan virke som om enkelte homofile menn mener ubeskyttet sex er en menneskerett, og at det å ha ubeskyttet sex - og dermed utsette andre for HIV-smitte - er en ren glede som ikke bør medføre noen strafferettslige konsekvenser.      Louis Gay skriver i et innlegg i Klassekampen 10. juni at han er straffeforfulgt uten å faktisk ha smittet noen. Det er selvfølgelig en stor belastning, og det er tragisk om Gay er feilaktig anklaget for å ha HIV-smittet en annen. Jeg håper domstolene kommer til riktig avgjørelse. Den delen av Gay sitt innlegg som handler om at han er urettmessig straffeforfulgt er ikke vanskelig å ha sympati med. At Gay har vært åpen overfor sine seksualpartnere om at han er HIV-positiv er i mine øyne en selvfølge. Man bør kunne forvente at voksne mennesker informerer andre de skal ha beskyttet eller ubeskyttet sex med, om at de er bærere av en så smittsom og alvorlig sykdom som HIV. Gay argumenter også for at straffelovens § 155 (HIV-paragrafen) fungerer mot sin hensikt og skriver følgende: "Formuleringen og tolkningen av loven per i dag, gir dårlige insentiver for hyppigere HIV-testing blant mennesker som lever med risikoadferd for smitte. Å ikke vite om egen HIV-status gir lavere risiko for straffeforfølgelse. Heller ikke blant dem som kjenner sin status allerede gir tiltalepraksisen gode insentiver for åpenhet". Det finnes flere homofile menn som argumenterer for å fjerne muligheten til å bli straffeforfulgt om man påfører andre mennesker HIV-smitte. Argumentasjonen er da at man i praksis kan unngå å bli strafferettslig ansvarlig ved å la være å teste seg for HIV. Passer man på å være uvitende om egen HIV-status, kan det medfører formildende omstendigheter med hensyn til det å være strafferettslig ansvarlig. Det å ikke teste seg for HIV etter å ha hatt ubeskyttet sex med andre i risikogruppen gir altså en mulighet for dispensasjon fra straff. Om man ikke tester seg etter å ha hatt ubeskyttet sex, er man "uvitende" om eventuell HIV- smitte. Så da velger noen å spekulere i å la være å teste seg, fordi det lønner seg rent strafferettslig. Da kan de fortsette å ha ubeskyttet sex og samtidig unngå strafferettslig ansvar. Dette er selvfølgelig uheldig, og kan rettes opp gjennom å legge til en passasje i loven som sier at man er strafferettslig ansvarlig om man ikke tester seg etter å ha hatt ubeskyttet sex. Skal du ha et liv med ubeskyttet sex må du rett og slett teste deg mellom hver gang. At man kan bli dømt om man utsetter andre for å bli smittet av en så alvorlig og sykdom som HIV skulle bare mangle. Det vil påvirke helsen, hverdagen og livskvaliteten til den smittede for resten av livet. Et hvert menneske burde teste seg etter episoder med ubeskyttet sex. Guy og andre nevner ikke med ett ord sitt og andres ansvar for å ikke påføre andre mennesker skade, smerte eller sykdom. De har fokus på seg selv og sine behov. Guy påberoper seg også å være stigmatisert. Om denne gruppen menn stigmatiseres er det kanskje en god grunn til det. For i bunn og grunn argumenterer disse mennene for at det skal være lovlig å spre HIV. Det vil gjøre deres liv lettere. I den forbindelse er det aktuelt å trekke frem at enkelte homofile også mener at det å gi blod er en menneskerett. De føler seg diskriminert fordi de som gruppe blir nektet å gi blod. Jeg har forståelse for at det er frustrerende at en gruppe destruktive homofile menn skal oppføre seg på en måte som stigmatiserer og får konsekvenser for hele gruppen med homofile menn. Men statistikken er klar og homofile menn er overrepresentert med hensyn til HIV-smitte. Det er ingen menneskerett å gi blod, og de som trenger blodoverføringer må beskyttes mot smitte. Men også her klarer enkelte homofile å klage og presentere seg som offer. Hva er det med denne gruppen med homser som setter sitt eget behov for ubeskyttet sex høyere enn andres liv og helse. Må de ha ubeskyttet sex? Er det sånn at disse folka mener det er en menneskerett å drive russisk rulett med andres liv og helse? LLH og Helseutvalget bør ta tak i den kulturen og de holdningene som medfører at man setter eget behov for ubeskyttet sex og angsten for å bli strafferettslig forfulgt foran andres liv og helse. De har et stort ansvar med hensyn til å ta opp, snakke om og synliggjøre de holdningene og den adferden som ligger til grunn for denne kulturens destruktivitet. Det er ikke bare snakk om usikre unge menn – problemene er langt mer omfattende, noe LLH sannsynligvis er fullstendig klar over. Tonje GjevjonBilled - og performancekunstner