Opprettholder lov mot homofili

I mai i fjor ble det kjent at Ugandas president Yoweri Museveni, hadde godkjent loven mot homoseksualitet 2023, som gir livstids fengsel og dødsstraff for landets homofile.

Lovforbudet som ble vedtatt med 348 mot én stemme, gjør Uganda til det første og eneste landet med et kristent flertall i befolkningen, som har dødsstraff for skeive.

Innføringen av loven førte til protester, blant annet fra FN og flere vestlige land.

I januar i år trådte en ekskludering av en handelsavtale mellom Uganda og USA i kraft, etter at president Joe Biden satte foten ned på grunn av brudd på menneskerettighetene.

I en kunngjøring anklaget Biden Uganda for grove brudd på internasjonale menneskerettigheter, og at landets antihomo-lover er i strid med kvalifikasjonskriteriene for handelsavtalen African Growth and Opportunity Act (AGOA), signert av president Bill Clinton i 2000. Handelsavtalen sikrer landene tollfri tilgang til det amerikanske markedet.

I august i fjor kunngjorde Verdensbanken at den stopper nye lån til Uganda.

«Straks etter at loven trådte i kraft, sendte Verdensbanken et team til Uganda for å gjennomgå porteføljen vår der, sett i lys av den nye loven», opplyste banken i en pressemelding.

«Det kommer ikke på tale med nye lån eller garantier til Uganda før effekten av den nye loven er vurdert», het det videre.

Til tross for verdens protester sier Ugandas grunnlovsdomstol nei til å oppheve den strenge loven mot homofili. To jussprofessorer, flere parlamentarikere og menneskerettighetsaktivister har klaget loven inn for grunnlovsdomstolen for å få den opphevet, men onsdag ble kravet avvist.

La ned ambassade

I kjølvannet av loven ble det også kjent at Norge la ned ambassaden i landet.

«I en omskiftelig tid må vi ha norske diplomater ute i verden for å følge med på globale spørsmål som angår oss, og for å fremme norske posisjoner. Samtidig må vi kontinuerlig vurdere hvor vi skal være til stede for å ivareta norske interesser best mulig med de ressursene vi har», sa utenriksminister Anniken Huitfeldt til Panorama Nyheter i oktober i fjor.

Ifølge Utenriksdepartementet var endringene «et ledd i en større prosess hvor utenrikstjenestens oppsett vurderes for å sikre norske interesser i en ny tid, og hvor norsk tilstedeværelse i utlandet tilpasses for å best mulig ivareta norske utenriks- og utviklingspolitiske prioriteringer. Norge vil få færre, men mer robuste utenriksstasjoner.»

Beskjeden om avvikling kom i kjølvannet av bråket om Ugandas nye, strenge homolover.

I forbindelse med ambassadeavviklingen i Uganda skrev UD at arbeidet med prioriterte saker som matsikkerhet, næringsutvikling og regional sikkerhet i Afrika styrkes ved at ambassadene i Accra, Addis Abeba, Dar es Salaam, Kinshasa og Nairobi får flere diplomater.

UD understreket at stengningen av ambassaden i Kampala ikke betyr at den norske bistanden til landet opphører, heller ikke oppmerksomheten rundt kvinners og minoriteters rettigheter. Beslutningen var resultatet av en helhetsvurdering av utenrikstjenestens ressurser, het det i en pressemelding.

«Norge vil fortsatt investere betydelige bistandsmidler i Uganda, gjennom våre sivilsamfunnspartnere og multilaterale organisasjoner. Vi opprettholder også vårt engasjement for menneskerettighetssituasjonen i landet, spesielt kvinners og minoriteters rettigheter», sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim.

«Svært uheldig»

Nedleggingen av ambassaden i Kampala kommer overraskende på mange og var heller ikke omtalt i Utenriksdepartementets bistandsbudsjett som ble framlagt i oktober i fjor. Norge har hatt tilstedeværelse i Uganda siden 1994. 

«Svært uheldig. Norge mister med dette et kontaktpunkt mot ett av de viktigste landene i det sørlige Afrika», sa programsjef i Caritas Norge Knut Andreas Lid til Panorama Nyheter.

Nyheten om nedleggelse kom etter at det lenge har vært spekulert i om den norske bistanden til Uganda vil bli påvirket av landets omdiskuterte nye lhbt+-lovgivning. 

Lid fryktet for de langsiktige konsekvensene for bistanden, og viste blant annet til at Uganda er et av verdens viktigste mottakerland for flyktninger. Caritas har i flere år fått støtte fra norsk bistand til matsikkerhetstiltak for sørsudanske flyktninger i landet.