Mer Manning på Vega

Bradley Manning var etterretningsanalytiker i den amerikanske hæren, og under tjeneste i Irak i 2009 ga hun hemmeligstemplet materiale til WikiLeaks, som publiserte det på nettet. For dette ble han dømt til 35 år i fengsel i 2010. Manning hadde i lang tid sett seg selv som homofil mann, men i løpet av årene i fengsel kom hun ut som transkvinne og tok navnet Chelsea Manning. Like før Barack Obama overlot presidentstolen til Trump, benådet han henne, og hun ble løslatt i 2017.

– Historien er allerede sterk bare i kraft av Chelseas bakgrunn. Hun har beveget seg fra å være i et indre fengsel, via å oppleve sin egen kropp som fengsel, til å sitte i et fysisk fengsel. Det er sterkt nok i seg selv, og det kan ikke den siste utviklingen i saken forandre på, sier Petter Winther til Blikk.

Skuespilleren mener at essensen i stykket ligger i parallellen mellom Chelseas personlige reise fra mann til kvinne, og i sannheten hun fortalte verden om i sin rolle som soldat.

– Chelsea er soldaten som sitter der og oppdager de mest grusomme forbrytelser, som at sivile barn blir drept. Hun forstår at hun har makt til å avsløre sannhetene om krigen for verden. Samtidig vet Chelsea også at hun selv skjuler den hun egentlig er. Dette gir gjenklang for alle som vet i hjertet sitt at det er noe de burde vært åpne om. For henne blir dette en slags: «Jeg sitter på noe informasjon. Hvis jeg åpner meg, kan verden bli åpnere». Det er besnærende hvordan hennes private hemmeligheter og hennes private reise er en slående parallell til hennes politiske og aktivistiske prosjekt. Hun kjenner på et behov for å fortelle sannheten, både om den uretten hun blir vitne til som soldat, og om seg selv, sier Winther.