Mot demonisering av homsene

Fredag skrev Klassekampen om en Hivepidemi som er ute av kontroll blant menn som har sex med menn. Folkehelseinstituttet kaller situasjonen håpløs, og etterlyser en adferdsendring. - Vi vet at menn som har sex med menn er best i klassen når det kommer til å bruke kondom. Derfor må vi heller se på årsakene til at noen få ikke evner å beskytte seg, fremfor å tro at vi har et stort miljø av homofile menn som ikke bryr seg, sier Bera Ulstein Moseng i Helseutvalget.   - Jeg synes også det er viktig å poengtere at det ikke er en helt særegen mørk og skummel adferd, kun gjennomført av menn som har sex med menn, det er snakk om her. Usikker sikker sex med nye partnere er jo faktisk mye vanligere blant heterofile, enn hos menn som har sex med menn. Mens 17% av heterofile samleier med ny partner er med kondom, bruker syv av ti menn som har sex med menn kondom med ny partner. Forskjellen er hvilke konsekvenser adferden kan få, understreker Moseng. - Hadde hiv hovedsakelig rammet majoriteten, og ikke marginaliserte grupper som innvandrere og homofile, ville vi sett en helt annen innsats i det forebyggende arbeidet og i ønsket om den adferdsendingen de snakker om. Hivforebyggende arbeid er for spesielt interesserte. Hun er enig i betegnelsen epidemi, men er ikke overrasket over tallene. - Helseutvalget har varslet denne epidemien siden 2007. Det handler dels om livreddende medisiner. Det høres stygt ut å si det, men mange flere lever med hiv nå. Det gjør at den statistiske muligheten for å få hiv ved usikker sex øker. I tillegg kan medisiner være en falsk trygghet fordi mange har lave virustall i blodet. Vi vet at virustall i blodet kan være noe helt annet enn virustall i sæd eller analsekret. Så man må fortsatt bruke kondom. – Har Helseutvalget feilet når vi ser slike tall som dette? – Nei, det ansvaret tar vi absolutt ikke. Vi har varslet, og vi søker stadig penger til prosjekter som er rettet mot de adferdsendringene som Folkehelseinstituttet så riktig etterlyser. Håndteringskompetanse, som vi i Helseutvalget kaller det. Det har faktisk blitt gjort veldig lite adferdsendrende arbeid. Det meste som har blitt støttet fra statlig hold er kondomutdeling, plakater, holdningskampanjer og kunnskapsspredning. Dette er også viktig, men mange ganger litt naivt. Den største feilen man kan gjøre, er å se på homofile menn som en lik gruppe og teppebombe ut kampanjer bredt. Gjennomsnittshomoen er kjempestraight og kunnskapsnivået er høyt over hele linja. Helseutvalget mener at det forebyggende arbeidet må rettes mot de som ikke evner å beskytte seg selv. – Hans Blystad i Folkehelseinstituttet, sier til Klassekampen at det er nettop dette som er deprimerende med hivforebyggende arbeid. At kunnskapsnivået er så høyt, men at adferden ikke forandrer seg. Hvorfor evner noen ikke å beskytte seg, selv når de vet at faren for å få hiv er høy? – Jeg har stor forståelse for Blystads poenger, atferdsendringer må til, men det er svært vanskelig å forandre adferd i perioder der du ikke er i stand til å ta vare på deg selv. Man ser at psykososiale årsaker ofte spiller inn. Veldig mange som får hiv, forteller at de har fått det i en periode der de har hatt det fryktelig vanskelig. De har kanskje ruset seg mer, vært psykisk ustabil og pult mer rundt. Og selv om du i utgangspunktet ønsker å beskytte deg, klarer du det ikke i praksis.Moseng mener man bør jobbe for å hjelpe de som er i en utsatt posisjon til å mestre sitt eget liv. – Det handler rett og slett om livshåndtering. Om å ta vare på seg selv, og beskytte seg selv og andre. Og det involverer mer enn oppfordring til å bruke kondom. Det handler om rusforebygging, psykisk helseomsorg osv. En andel, vi vet ikke hvor stor, av de som blir smittet av hiv, får det av en som ikke visste at han hadde det. Helsedepartementet sier de ønsker å få på plass et lavterskeltilbud for testing. Helseutvalget, på sin side, er i ferd med å gjennomføre et pilotprosjekt med likemannsbasert veiledning og hivtesting. Et prosjekt som har vist gode resultater i England og Danmark, og som nå er igangsatt som pilotprosjekt i regi av EU. – Vi vil prøve å legge lavest mulig terskel til både å snakke med noen om sikrere sex, og også teste seg. Hjelpe mennesker til å ta vare på seg selv. I likemannsbasert veiledning vil man møte andre menn som har sex med menn. Både frivillige og helsepersonell. Der kan du finne noen å prate med om livssituasjonen din. Om sikrere sex. Du kan få hjelp til å ta kontakt med psykisk helsevern, eller rusbehandling, hvis du trenger det. Vi skal sørge for at informasjon når nettet og også flere arenaer som saunaer, cruisingområder og utesteder. Budskapet skal være: trenger du hjelp til å hjelpe deg selv til og ha sikrere sex?. Du kan til og med ha muligheten til å være anonym. – Helseutvalget deler jo ut kondomer og har informasjonskampanjer, men nå snakker du om å jobbe annerledes. Er det fordi det dere har gjort tidligere ikke har fungert? – For det første er jo utdeling av kondomer viktig. De skal være tilgjengelige, men det er ikke det det står på. For det andre har vi befunnet oss i denne leia her lenge. For å si som Bård Nylund i LLH sa i Klassekampen: Vi har mange brukbare tiltak, men vi mangler finansiering. Det er mye pene ord, men lite handling. Vi hadde akkurat et pilotprosjekt som het fuckshop for unge. I løpet av fire måneder var det nesten 1400 unge som var innom og chattet og stilte spørsmål. Det var en ufattelig stor respons. Men siden vi bare hadde fått midler for fire måneder, måtte vi avslutte prosjektet. Moseng mener det burde kommet flere profesjonelle aktører på banen. – Selv om hiv først og fremst rammer marginaliserte grupper, er det tross alt et alvorlig problem. Det er snakk om en epidemi. Vi har Helseutvalget, LLH, Aksept og HivNorge, som alle jobber profesjonelt hivforebyggende, men med veldig ulike innfallsvinker. Det burde vært flere forebyggingsinstanser som jobbet heltid som var forankret i kvalitet. Instanser hvor man kunne evaluere arbeidet som blir gjort.