I Jan P. Solbergs roman «Senor Stig» møtes to kvinner som tar seg til rette bak lukkede dører. Stig Ravnaas har rømt fra alt og har endt opp i Spania. Helt sør i landet i Tarifa driver han et uregistrert og uluksuriøst pensjonat. Et sted hvor ytterdøra er vrang, badet lukter mugg, og det blåser surt. Etter tretten år dukker plutselig tre personer fra hjembygda hans opp. En guttunge på rømmen og to middelaldrende damer som skyver sengene sine sammen.
– Hvorfor ville du skrive bok om disse personene?
– Som journalist skriver jeg mye, men jeg liker også å dikte, og jeg liker karakterer som ikke er som alle andre. De som har noe ekstra å bære på. Disse menneskene har ofte mer på hjertet enn mange andre. Hvis jeg er på fest, blir jeg ofte stående sammen med «raringene». De som ikke er de mest vellykkede. Jeg syns de er interessante.
– Hvorfor ble Spania stedet der handlingen foregår?
– Stig som boka har fått navn etter, har bodd i Spania i 13-14 år. Han driver dette pensjonatet som de andre karakterene har lest om i lokalavisa hjemme. Jeg syns det er interessant å ta folk ut av sine vante omgivelser. Jeg ser på meg selv annerledes når jeg reiser, og jeg tror andre også gjør det. Når man går hjemme, definerer seg mer ut fra andres forventninger. Skal man gjøre forandringer, hjelper det å dra et stykke utenfor stuedøra. Jan P. Solberg er født i Soknedal i Sør-Trøndelag. Han er utdannet journalist, jobber frilans og er bosatt i Oslo. Han har selv reist en del og bodd i utlandet. Men det er mer enn at han er glad i Spania som har inspirert til boka «Senor Stig».– Det at jeg er selv er homo, gjør at jeg liker å ha med en homokarakter eller to når jeg skriver. Stig er ikke homo, men han er oppvokst på en gård som nummer to i rekka. Som nummer to får du ikke gården. Derfor er hans natur veldig misunnelig. Han henger hele sin ulykke på det faktum at han ikke arvet gården, og han tar ikke tak i det som virkelig plager han. Jeg kommer selv fra en fra en gård og har kjent på denne følelsen av å være nummer to. Når jeg skriver, tar jeg en god del fra mitt eget liv. Men jeg skriver om og skjuler og dekker til så ingen skal kjenne seg igjen eller føle seg brydd.
Fra baren til senga
De to middelaldrende damene som skyver sengene sine sammen og tar seg til rette, er to helt vanlige damer i 50-åra fra Østerdalen. De har kjent hverandre hele livet, men en del av dette bekjentskapet har de ikke tidligere utforsket. Marit, den ene av dem, er nemlig gift med Odd. De to damene har vært i Spania på spanskkurs og har blitt sittende i baren litt for lenge den siste kvelden. Etter det skjer det ting på rommet som ikke står i det offisielle kursprogrammet. Dagen etter forsover de seg, og de vil bli igjen for å utforske dette mer.
– Er det vanskelig for deg som homo å skrive om to damer?
– Jeg opplever at det er lettere å skrive om lesber enn homser, for det blir så nært. Men jeg kjenner mange lesber veldig godt, og liker å henge sammen med dem. Kanskje føler meg litt lesbisk også. Jeg hogger ved og gjør ting som kanskje ikke alle homser gjør.
– Er du redd for å bli Jan P. Solberg, homoforfatteren?
– Nei. Jeg tenker at i så fall er det et kompliment. At noen skriver om homofile, er viktig. Homokarakterene i boka er en del av noe større. De er en av tre fortellerstemmer i boka. De andre to karakterene er ikke homofile, men de har sine utfordringer de også. Utfordringene tårner seg opp når de en dag får en skipbrudden afrikaner i hus. Nå er fem personer på avveie samlet under samme tak. Stig vurderer først å kaste alle på dør, men etter hvert får både han og gjestene ambisjoner på vegne av afrikaneren. En strid om rettigheter og eierskap utvikler seg. Så langt har forfatteren fått tilbakemeldinger på at boka er både sår og humoristisk.
– Kan du avsløre om det blir happy ending?
– Jeg tror det blir happy ending for noen, men i og med at det er flere personer med, så gjelder det nok ikke for alle. Jan P. Solbergs «Senor Stig» lanseres 12. januar.
