Kultur
Høylytt om stillheten i Sapmí
Med høstens NRK-serie «Oro Jaska» og sin første singel under artistnavnet VEGARD, markerer Vegard Bjørsmo starten på et kapittel i livet hvor musikk og skeive historier står i sentrum.
I fjor sto teater og TV i sentrum for 23 år gamle Vegard Bjørsmo. I år er det musikken som har hovedrollen.
Serien «Oro Jaska», som Bjørsmo har vært med på å skrive, i tillegg til å spille en av hovedrollene i, er et oppgjør med et knippe avleggs bygdemekanismer. Mekanismer som gjør at flere faller utenfor.
En samtale det kanskje ikke er helt uproblematisk å ta initiativ til. Desto viktigere har det vært for Bjørsmo å gjøre nettopp dette.
Ingen rollemodeller
Å vokse opp som skeiv i et samisk bygdesamfunn kan være utfordrende, preget av stillhet og tabuer som strekker seg over generasjoner.
For Vegard Bjørsmo er dette mer enn en historie. Det er en erfaring som nå former både musikken og TV-serien han har skapt.
– Når du vokser opp i bygda uten rollemodeller, kan det føles umulig å finne en vei framover. Det er lett å fortrenge hvem du egentlig er, sier Bjørsmo.
Han har hatt en ganske lang prosess med å finne selvaksepten.
«Den stille veilederen»
Stillheten i det samiske samfunnet – hvordan den brukes til å møte vanskelige temaer – er en rød tråd i både serien og musikken Bjørsmo lager.
– Det er som et ordtak vi bruker i serien, «den stille veilederen har makten.»
– Det handler om at i stedet for å svare på vanskelige situasjoner, møter man dem med stillhet. Det kan tolkes som styrke, men det er også en forsvarsmekanisme, og det kan være farlig.
Han viser til hvordan stillheten kan skjule alvorlige samfunnsproblemer som selvmord, overgrep og manglende aksept for skeive.
Etter at serien har kommet ut har Vegard fått høre at flertallet av helsepersonell- og politiets utrykninger i bygda dreier seg om selvmordsforsøk, ikke sykdom.
– Dette er et direkte resultat av at folk ikke har et talerør eller rom for å uttrykke hva de føler.
– I små samfunn der alle kjenner alle, blir det ofte enda vanskeligere. Hvis du åpner deg, risikerer du ikke bare å bli dømt av én person, men kanskje hele familien deres også. Da blir det lettere å tie stille.
Vil ikke svartmale
Å være tilbake i Karasjok for innspillingen av serien vekket mange følelser hos Bjørsmo. Med tematikk som rørte ved mye av det han som yngre hadde kjent på i de samme omgivelsene var overveldende.
– Det er ti år siden, og det virker som det har skjedd mye siden da, men samtidig ikke så mye som man skulle trodd, synes han.
Lite homovennlige ungdommer
Han gir et eksempel. En venninne av ham kunne rapportere om noen problematiske holdninger da hun turnerte med en skeiv danseforestilling med Den Kulturelle Skolesekken, og var innom en 8. klasse i Karasjok.
– De la frem noen påstander til klassen etter forestillingen, og en av de første påstandene var at man skal kunne elske den man vil. Kun fire i klassen stilte seg enig i dette, gjenforteller han med et oppgitt blikk.
Antallet som var i mot påstanden er så mange at det er vanskelig å møte – eller forstå.
Bedre blir det ikke av at noen snakker «gode intensjoner». Da blir et nytt problem tydeligere.
Bjørsmo mener at når man hele tiden skal unnskylde de som ikke mente det «sånn», og de som ikke mente noe vondt, så kommer man heller ingen vei.
Trigget på sett
De færreste har styrke og ressurser til å gjøre dette via musikk og TV-serier, og Bjørsmo forteller at det kom jevnlige påminnelser i prosessen om hvorfor dette er så viktig.
Under innspillingen kunne han føle på at ikke alle på settet alltid forsto alvoret i de vonde temaene serien skildrer.
– Jeg har forståelse for at det lett kan bli en form for «guttastemning», særlig i scener med vold eller andre sensitive temaer. Og folk må få ha sine måter å møte eller distansere seg fra å skildre sensitive temaer.
– Men for meg var det ekte følelser som ble trigget i mange av scenene. Og det er viktig å også ha med seg en varsomhet rundt arbeidet når man jobber med slike tematikker. Det håper jeg vi alle til slutt kjente på. For det vi faktisk har skildret er ekte liv og ting folk kan kjenne seg igjen i.
Selv om Bjørsmo understreker at han ikke tror noen hadde dårlige intensjoner, føler han det er nødvendig å peke på hvordan slike situasjoner kan forsterke følelsen av ensomhet.
At enkelte i publikum kommer opp til ham og er overrasket over hvor relaterbart innholdet har vært, tas imot med blandede følelser.
– Man begynner jo å lure på hva de egentlig hadde trodd, sier han.
Musikk som terapi og opprør
Det er ikke tilfeldig at hans nye, skeivere retning i musikken og TV-serien hadde startskudd samtidig. Begge deler er viktig for Bjørsmo at blir snakket om.
Skeiv samisk musikk er sjelden vare, men med et smil understreker Bjørsmo at den jo faktisk finnes.
Musikken Bjørsmo lager er like personlig som serien, men også et rom hvor han kan være helt ærlig om egne opplevelser.
Hans kommende EP utforsker skeiv tematikk fra ulike perspektiver, fra selvaksept til seksualisering av skeive og den dype ensomheten mange opplever.
– Den første låta handler om frustrasjonen rundt det å komme ut- Hvorfor er det så jævlig vanskelig? Hvorfor hater folk så hardt de som bare vil elske?
Han forteller også om opplevelser med seksualisering på bygdefester, der uønsket oppmerksomhet kunne komme fra uventede steder.
– Det kunne være faren til en skolekamerat som sier noe slibrig. Det er de situasjonene som gjør at du føler deg redusert til noe forbudt, noe folk ikke helt vet hvordan de skal forholde seg til.
Med seg på laget har han produsent Vetle Junker, som blant annet har samarbeidet tett med navn som Metteson, Aurora, Lars Vaular og ARY, for å nevne noen.
Til slutt har det blitt en totalpakke Bjørsmo tydelig gleder seg veldig til å dele med publikum.
