St. Vincents hemmelige skeive frekvens

Den amerikanske sangeren, låtskriveren og nå produsenten St. Vincent har blitt en slags gallionsfigur for skeiv, alternativ pop. 

Da Blikk tok en prat med Annie Clark, som hun egentlig heter, om det nye albumet «All Born Screaming» var hun selv heller ikke fremmed for at det å høre henne med skeive ører kan åpne musikken mer. 

– Jeg tror at det finnes en hemmelig frekvens for skeive. Og fordi jeg selv er skeiv så har jeg jo alltid jobbet med kjønn og identitet, og jeg vet hva det vil si å bryte med kodene.

«Gay Semiotics»

På det nye albumet er det enda tydeligere enn på de seks foregående skivene at dette er en frekvens som spiller en betydelig rolle for St. Vincent. At hun jobber møysommelig med å finjustere denne frekvensen. 

Dette har St. Vincent så samarbeidet med den skeive amerikanske kunstneren Alex Da Corte om. Samarbeidet dem i mellom startet allerede i 2017, da han laget musikkvideoen til en av St. Vincents mest kjente låter, «New York». 

Den gangen var paletten betraktelig mer fargerik enn nå. «All Born Screaming» beskriver hun som «svart, hvit og alle fargene i flammene.» 

– Alex ga meg en bok. «Gay Semiotics» av Hal Fischer, en bok fra 70-tallet som er full av koder. Som for eksempel at et tørkle i høyre baklomme betyr dette, en ring i øret her betyr det og det. Folk var tvunget til å finne på disse hemmelige kodene fordi de var nødt til å vite hvem som var hvem, og hvem det var trygt å være med.

En kodebok som dette virker gammeldags for oss i Norge, og de fleste andre vestlige land. Men det er skremmende relevant for store deler av verden fortsatt.

– Dette har alltid vært interessant for meg. Det er utrolig fascinerende hvor mye man kan kommunisere skjult, men samtidig åpenlyst, sier St. Vincent, som altså har skapt sitt eget musikalske språk ut av det. 

Uten ironisk tilsnitt

– Når musikken er sterk nok, kan man bygge en hel verden rundt det, noe som legger til et ekstra lag av mening, symbolikk og kontekst. Jeg liker veldig godt ideer og når det visuelle er uforklarlig emosjonelt. Dette albumet handler om livet, døden og kjærligheten. 

På mange måter er nok «All Born Screaming» noe av det mørkeste hun har gjort til nå. Men det er et sofistikert mørke. Clark forklarer at mørket handler mer om fraværet av noe, enn at det er tillagt noe.

– Det finnes ikke noe ironi på dette albumet, det er rå følelser. Det nærmeste man kan komme ironi på albumet er kanskje «So Many Planets», hvor jeg på en måte gjør dub feil. Men det er oppriktig det også. 

Ta bare coveret på albumet, et bilde hentet fra videoen til første singel, «Broken Man». I låten er kjønnsroller snudd og ristet på, og Clark står i full fyr og flamme.

– Det er noe av det mest primære man kan gjøre. Å skrike er det første man gjør når man blir født. Gleden når man hører skrikene, at barnet har overlevd reisen. Samtidig som at et skrik kan være en perfekt protest, og det mest primære og menneskelige man kan gjøre. 

Når man i tillegg hører på både tittel og musikk med disse skeive ørene, så blir det åpenbart at flere lag åpenbarer seg. En historie som er både smertefull og fantastisk, og ikke minst skarpt glødende.

«All Born Screaming» er ute nå via Total Pleasure Records. 

En lengre versjon av intervjuet kommer i Blikk Magasin i juni.