Den sørafrikanske kunstneren Nicholas Hlobo viser homoerotisk begjær og drama på Nasjonalmuseet fra og med 4. mars. 17. mars er det dagsseminar om kunsten hans. Nicholas Hlobos er født i Cape Town, lever og arbeider i Johannesburg. Med resirkulert materiale som gummislanger fra bildekk, stoff, bånd, tråd, lateks, silikon og tre lager han alt fra små gjenstander du kan holde i hånden, til store rominstallasjoner. Med 40 verk og tre installasjoner stilles for første gang et overblikk over hans siste seks års arbeider ut i Norge. Verkene hans er kjøpt inn av mange anerkjente museer verden rundt. Sentralt for skulpturinstallasjonene, tegningene og framføringskunsten hans, er formidlingen av forestillinger rundt kjønn, kulturelle forskjeller og samtidspolitikk.– Jeg lager kunst ut i fra min egen motivasjon. For å bevege mennesker. Arbeidene er en annerledes kommentar, sier Nicholas Hlobos til Blikk. Nicholas Hlobo kommer fra xlosa-folket, han er gutten fra Cape Town, han er homofil verdensborger, og han er på vei opp som stjerne i kunstverden. Han utforsker sin identitet og sin seksualitet, sin fortid og sin nåtid. Til sammen blir det kunst som kan forstås på flere nivåer.– Dette er ikke konvensjonelt. Ikke slik kunst som du finner i et supermarked. Dette er en kommentar. Men det er viktig for meg at publikum skaper sin egen relasjon til verkene mine. Det er ikke nødvendig at de liker dem, men at de lager sine egne oppfatninger og engasjerer seg på sin egen, spesielle måte. De trenger ikke dele mine syn eller interesser, sier han. Nicholas Hlobos tok eksamen ved Wits Technicon i Johannesburg og har hatt separatutstilling blant annet ved The Institute of Contemporary Art i Boston, Massachusetts og ved Tate Modern i London, ved Galeria Extraspazio i Roma og ved The Michael Stevensen Gallery i Cape Town. I fjor ble han valgt ut til å delta på Liverpool-biennalen, den største samtidskunstfestivalen i Storbritannia. Prosessen med å lage kunstverkene er sentral for Hlobo. Han bruker på den ene siden teknikker som å sy og veve, noe som er tradisjonelle kvinneoppgaver i Sør-Afrika. Samtidig er gummimaterialet som går igjen i mange av verkene hans, et symbol på maskulinitet, fordi det å eie en bil, er et statussymbol for menn i Sør-Afrika. Gummislangene ligner kondomer, og seksuelle temaer tas opp gjennom forskjellige fallos- og spermformer, og former av åpninger, navlestrenger og indre organer. Trådremsene som binder elementene sammen, vitner om feminin forening og står i kontrast til de maskuline materialene de binder dem sammen. Dette utfordrer tradisjonelle kjønnsbaserte forestillinger, og fremmer en mer tvetydig holdning til seksualitet. I en visuell lek med materialer, og med poesi i titlene på verkene, har Nicholas Hlobos et klart mål.
Feirer livet
– For meg er det viktig å stadig bli bedre. Hvert eneste arbeid må være bedre enn det siste, og forskjellig fra det siste. For disse arbeidene er meg. De er min arv, mine identiteter, og min væren. De er min feiring av meg selv, og en forståelse av hvordan jeg ser verden, uansett om det stilles ut i Japan eller i Norge eller hvor som helst i verden.
– Hvorfor ble du kunstner?
– Dette er ikke noe jeg har arvet, men noe som ble en del av meg. En del jeg har fulgt. Jeg ville gi et bidrag til kulturen, og feire hvordan jeg ser verden. Hlobo er sønn av en «skolert» familie, og oppdratt kristent, men har røtter i jordbruks- og feavlkulturen xhosa, et folk som er kjent som habile sangere. Hans foreldre aksepterte han da han fortalte at han var homofil. Men hadde han levd på femtitallet, hadde han kanskje vært gift og hatt private forhold på si. Hans møte med Skyline, Hillbrows homobar i utkanten av Johannesburg for femten år siden, ble avgjørende for hans tanker om tildekking, noe som viser seg i kunsten hans. Samtidig som homostedene var åpne, var de umerket og lå i skjul, og folk kunne gå intetanende forbi. Slik viser de noe for noen og holder noe annet skjult, og litt etter litt forstår folk hvordan det hele henger sammen.– Noen har problem med homofili, men samfunnet begynner å tolerere det. Men selv i samfunn med mye demokrati, er det ikke fullt akseptert, og religionen spiller jo inn. Der jeg kommer fra, er det ikke akseptert som en identitet, men handlingene kan være akseptert. Vi lever i det 21. århundre, er tvunget til å ta opp i oss strømninger utenifra, men det hersker forvirring. Mange har seksuelle erfaringer men noen av samme kjønn, men faller inn i det som forventes av dem ifølge den kulturelle arven, og kan fortsette å leve ut den andre delen av seg selv ved siden av. Men andre som jeg, velger forandringer, og å være den man er og liker.
Dagsseminar
Annika Rodriguez er ansvarlig for LLHs prosjekt i Kenya og de øvrige samarbeidspartnere i det sørlige Afrika. Blant annet samarbeider LLH med CAL (The Coalition of African Lesbians). 17. mars kommer Rodriguez til Nasjonalmuseet for å informere om lhbt-situasjonen i Sør-Afrika som en del av et seminar om kunsten til Nicolas Hlobos. – Jeg gleder meg enormt til å se utstillingen, for området preges fortsatt av spenninger mellom folk på grunn av rase, klasse, kjønn og seksualitet. Sør-Afrika er et kontrastenes land og er preget av dobbelthet. Som et av få land med progressiv lovgivning på lhbt-feltet på det afrikanske kontinentet, sliter de allikevel med stor grad av hatkriminalitet utført på grunnlag av folks seksuelle orientering og kjønnsuttrykk. Grunnloven fra 1994 nevner seksuell orientering spesifikt som et ikke diskrimineringsgrunnlag, men én ting er lovverket. Noe annet er folks holdninger. Sør-Afrika har fortsatt en lang vei å gå. Lesbiske i landet utsettes for voldtekter. Angivelig for å kurere dem for sin lesbiskhet, sier Annika Rodriguez til Blikk Nett. Seminaret starter klokka 10.00. Holger Koefoed, førsteamanuensis ved Kunsthøyskolen i Oslo tar opp håndverksdimensjonene i Hlobos arbeider. Annika Rodriguez forteller om kjønn, seksualitet og identiteter i Sør-Afrika. Etter en runde i utstillingen vil multimediakunstner A K Dolven ta for seg ulike aspekter ved Hlobos kunstneriske uttrykk, og til slutt vil Tonje Vold, som har doktorgrad i sørafrikansk litteratur, redgjøre for hvordan homofili og seksualisert vold dukker opp som temaer i litteraturen på en helt ny måte i årene etter 1994. Påmelding skjer på
info@nasjonalmuseet.no, og det er begrenset antall plasser. Utstilling på Nasjonalmuseet 4. mars -29. mai. Seminar 17. mars.
