Når transkvinner gruer seg

Tonje Gjevjon skriver i kronikken «Når flokken blir mobben» på nrk.no at hun synes det er fælt å miste inntektsgrunnlaget på grunn av sine meninger. Ok, kanskje Gjevjon føler seg alene nå, men hva med litt empati med alle de hun mener noe om som føler seg dønn alene, sannsynligvis mye mer alene enn Gjevjon noensinne har følt seg?

Hva med alle de

hun mener noe om som ikke har noe inntekt i det hele tatt på grunn av ytringer som hennes? Eller hva med de som leser at de ikke er like mye verdt som henne? For det er det Gjevjon i bunn og grunn sier.

Min storesøster

er en av de som gruer seg for å lese hennes ytringer. I 42 år av mitt liv var hun min bror. Da hun kom ut overfor meg i godt voksen alder, opplevde jeg det som å skru på en bryter. Jeg hadde vært åpen lesbisk i 20 år. Jeg tenkte at nå er det hennes tur å komme ut. Det var en av de sterkeste opplevelsene i mitt liv. Fordi jeg aldri hadde ant noenting om hennes indre liv.

I dag, ni år senere

, lever hun fullt ut som kvinne. For meg er hun først og fremst en kvinne fordi hun føler seg som en kvinne. Noen kvinner er transkvinner. Transkvinner er kvinner. Vi er biologiske vesen med alle de følelsene det innebærer. Føler Tonje Gjevjon seg mer kvinne enn min søster? Eller meg? Ingen av oss har født barn, gjør det oss mindre kvinne? For meg holder det at min søster føler seg som kvinne, selv om hun har gått igjennom størsteparten av livet som mann, og da snakker vi om utad i verden. Jeg skal ikke gå inn på her hva dét har kostet henne. Det vet jeg selvfølgelig heller ikke. Det vet bare hun. Men jeg vet at det har vært ganske tøft.

Vi er tre søsken

. Trude er min søster, min storesøster, min transsøster. Min andre søster er gift med barn. Jeg er en ’klassisk’ lesbisk seriemonogamist. Etter at jeg klippet håret mitt kort for noen år siden er jeg blitt feilkjønnet flere ganger. Det liker jeg ikke, jeg føler skam. Så jeg kan bare tenke meg hvordan Trude har det når hun går ut i verden hver dag. Angsten for å bli feilkjønnet. For ikke å snakke om angsten for å bli rakket ned på eller slått ned. Lese spalte opp og spalte ned om at transkvinner ikke er kvinner.

For å sitere Trude: «i garderobedebatten skulle en tro at noen mener en penis er et varmesøkende prosjektil ...»

Hvorfor er Tonje Gjevjon

og hennes meningsfeller så opphengt i underlivet? Er det å ha en penis ensbetydende med å være voldtektsforbryter? Kaster en transkvinne seg over andre kvinner med engang hun setter foten innenfor en kvinnegarderobe eller toalett? Nei, det høres jo helt absurd ut. Hun vil vel helst være i fred og la andre være i fred. Akkurat som de fleste kvinner.

Jeg vet ikke

om du er transfob eller ikke, Tonje Gjevon, men du har klare transfobe meninger. Hva med å vise litt solidaritet overfor transkvinner og invitere de inn? Feminisme handler om å knuse patriarkatet. Da trenger vi alle krefter. Også transkvinners.

 Betzy A K Thangstad, frilansjournalist.