Jeg sitter med det inntrykket at homoer er mer enn gjennomsnittlig glad i å være nakne.

I den siste tiden har, som seg hør og bør på arrogante Østlandet og kun avbrutt av et par overraskende snøstormer, vårværet begynt å flørte stadig oftere med sommeren. Det innebærer i første omgang parkplanlegging og cava på gulgrønt gress som vi brenner insisterende firkanter i med engangsgriller. Men om ikke altfor lenge slenger jeg meg på 30-bussen med en kvast moreller og en god bok for å ligge som en naken sjøløve på nuden på Huk.

Der kommer jeg til å reflektere over de samme to tingene jeg gjør hvert år. Den ene er at peniser er litt fascinerende, den andre er at det er veldig mange homser og lesber der. Ja, for det er det! Snittet på tre til fem prosent av befolkningen kan ta seg en bolle på Huk. Det er eksempelvis ikke mange andre steder jeg møter så mange jeg har intervjuet for Blikk. Den første sommeren jeg var der hilste jeg så mange ganger med rumpa bar på folk jeg hadde møtt i jobbsammenheng at jeg vurderte å begynne å bade i usolidarisk bikinibukse. For er det en regel så er det den at man møter folk enten når man dingler fra svaberg til svaberg, eller når man har vasset opp til halvklein knehøyde. (Dette vet min trønderkjære litt om, fordi hun har blitt presentert for flere venner av meg kun ikledd spredte dråper av Oslofjorden).

Noen ganger har jeg lurt på om fenomenet homo-Huk har noe med geografi og kultur å gjøre. For klientellet er unektelig litt «Grünerløkka» og der er det som kjent en del homoer. Men det gjelder ikke bare Huk. Kanskje mer andre steder. Rett borti saltvannssvingen har vi Homolulu. Rundt omkring ligger andre nakenhomostrender jeg ikke kjenner til eller husker navnet på. Det er badstuer og saunaer og parkeringsplasser og andre grønne oaser i Oslomarka. De sistnevnte er jeg ikke veldig bevandret i. Heller ikke Mykonos og visse viker på Kanariøyene og andre reisemål det er gutta som hovedsakelig vender snuten mot.

Fellesskapsnaken
Men jeg har vært på nok strandturer, båtturer, hytteturer og Lesbos-turer til for lengst ha innfunnet meg med en tilbakevendende gladlesbisk fellesskapsnakenhet. Ingen synes det er snålt med naken romanlesning på strandstolen eller at den tyske lærbrune lesba i lételtet litt lenger bort på stranden i Scala Eressos tar en brå beachbend ned i hampveska slik at ingenting er skjult for guds åsyn.

Nå sier jeg ikke at jeg er ustoppelig naken med alle mine homofile venner og venninner, men jeg registrerer at jeg aldri har vært det med mine heterofile. Og det er også en forskjell mellom homser og lesber der. Mens gutta gjør det i mer sexy og spanende settinger, gjør lesbene det fordi det er naturlig, liketil og behagelig. (Behagelig…et viktig lesbisk stikkord). Ikke noe å stresse med, og dott er flott. Any day.

Gladklamt
Jeg lurer på om den kulturen henger igjen fra fordums feministfestivaler hvor man danset rundt og studerte underlivet sitt med et speil? Om det har med ubrytelig indre forståelse, romslighet og søsterskap å gjøre? Om vi bare er mer liberale og synes kropp er en selvfølge? Eller så synes vi rett og slett ikke hverandre er så spennende uten klær…?
Uansett synes jeg faktisk det hele er ganske hyggelig! Litt gladklamt, men hyggelig.
Kan hende du er helt uenig i mine observasjoner. At jeg ikke ser skogen for blanke messingen. Men jeg vet bare at jeg har fått flere fregner på rumpa etter at jeg begynte å ligge med damer på en jevnlig basis.