Nepal innfører et tredje kjønn
Mens transpersoner i Nepal og India blir anerkjent som et tredje kjønn, er det liten interesse i politiske kretser her i landet for å gjøre noe lignende.– I Norge er vi lysår unna fra å få til noe sånt, sier stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen (Ap) til Blikk Nett. Trettebergstuen har god kjennskap til forholdene i Nepal. – Jeg har vært i Nepal og møtt både homofile og transpersoner, og jeg har møtt dem når de har vært i Norge. Lhbt-forkjemperen og medlem av parlamentet i Nepal, Sunil Pant, har gjestet Norge ved flere anledninger. Pant er initiativtakeren til menneskerettighetsorganisasjonen Blue Diamond Society, som ble stiftet i 2001. Takket være Sunil Pant og Blue Diamond Society kan nå nepalesere som ønsker det, kalle seg transseksuelle i offentlige dokumenter. I den kommende folketellingen vil de for første gang få tre muligheter når de skal oppgi kjønn. Folketellingen skal gjennomføres fra februar til april. Det er folketelling i Nepal hvert tiende år. AnnetteTrettebergstuen mener det er veldig progressivt av Nepal, som første land i verden, å innføre et tredje kjønn i offentlige dokumenter.
– Ville noe sånt være mulig her i landet?
– Det er svært lav interesse blant politikere for disse spørsmål. Jeg har heller ikke oppfattet at noen interesseorganisasjon for transpersoner har ytret ønske om eller krevd noe lignende her. Men kanskje de nå blir inspirert og retter et sånt krav. Trettebergstuen forklarer den manglende oppmerksomheten for transpersoner med at rettighetskampen for homofile og lesbiske har tatt all fokus. – De har ikke en gang diskrimineringsvern slik som andre minoritetsgrupper. Det er det svært viktig å få på plass, påpeker hun. Trettebergstuen mener at å endre bokstaven fra F eller M til for eksempel B (both) i passet er en enkel sak. – Men hvordan man skal gå frem for å få anerkjent et tredje kjønn, blir et langt lerret å bleke. Jeg må bare gratulere Nepal som har klart dette, sier hun.
Skruller og traktorlesber
Stein Wolff Frydenlund er leder av transpolitisk utvalg i LLH. – Vi har ikke krevd anerkjennelse av transpersoner som kjønn nummer tre, sier Frydenlund, som karakteriserer seg selv som en mannlig transperson. – Men jeg mener det er en god idé å innføre det samme som de har gjort i Nepal.
– Hvem er en transperson?
– Esben Esther Pirelli Benestader et godt eksempel på en person som ikke definerer seg som verken mann eller kvinne. Jeg vil også tro at aktørene rundt «jentene på Toten» gjør det samme.
– Siden LLH har vedtatt å jobbe for transpersoner, hva har dere gjort?
– Vi har fått til et transnettverk, der er det 30 - 40 medlemmer, og vi har arbeidet med synlighet. Men hittil har vårt arbeid i det alt vesentligste rettet seg mot helsemyndighetene. Frydenlund understreket at transpersoner alltid har vært en del av homomiljøet. – Personer som bryter med tradisjonelle normer for kjønnsuttrykk har lange tradisjoner i homomiljøet. Skruller, traktorlesber, drag kings og drag queens er langt fra nye fenomener. Også mennesker som på mer permanent basis utfordrer kjønnsgrensene har ofte følt seg hjemme i homomiljøene. LLHs transpoltisk plattform har krav om av identitetspapirer som anerkjenner ønsket kjønnsidentitet, også en tredje kjønnskategori. Selv om vi ikke enda har stilt direkte krav om dette til myndighetene, er dette noe vi vil jobbe for. – Den langsiktige målsettingen er å bedre forholdene for transpersoner i Norge, både for de som trenger medisinsk behandling og de som ikke har ønsker om det, avslutter han.
Mens jernet er varmt
Foreningen for Transpersoner (FTP) har rundt 100 medlemmer. De er en interesseorganisasjon for transvestitter, transseksuelle, crossdressere og alle typer transepersoner av alle kjønn og legninger. De ønsker å fremme den enkeltes mulighet for å kunne være seg selv, også som transperson. Foreningens formål er først og fremst å nå fram til den enkelte og formidle at de ikke er ensommme med sine følelser. – Vi forsøker å hjelpe folk til å akseptere sin legning, og komme i bedre harmoni med seg selv og sine omgivelser, sier Reidun Campbell som er leder av organisasjonen. Rundt 20 av medlemmene er åpne, 10 av dem var med i dokumentaren «Jentene på Toten».
– Hva syns du om mulighetene Nepal gir sine transpersoner?
– Dette er et system som vi også ønsker oss. Vi kommer til å henge på denne saken og kreve å få samme ordning, sier Campbell. Hun er imidlertid klar på at et seriøst og godt helsetilbud er viktigere. – Det savner vi, sier hun.