Neste stopp Kenya

Publisert

Utvekslingsteamet til Skeiv Ungdom og Gay and Lesbian Coalition of Kenya (GALCK)  jobber for å skape dialog mellom religiøse miljøer og det skeive miljøet. I desember går turen til Kenya. Religion blir over hele verden brukt til å legitimere utestenging, fordømmelse og vold mot lhbt-personer. Men handler det egentlig om religion? Eller handler det om uvitenhet, fordommer og tradisjoner? Dette er tema som har stått på agendaen når representanter fra Skeiv Ungdom og Gay and Lesbian Coalition of Kenya (GALCK) har jobbet sammen i Norge det siste halvåret. Maurs og Rafie fra organisasjonen GALCK utgjør utvekslingsteamet sammen med Heidi Norum Martinsen og Kristian Hoff-Andersen fra Skeiv Ungdom.– Temaet religion og seksualitet ble valgt av de som deltok i fjorårets utvekslingsteam mellom Skeiv Ungdom og GALCK, sier Maurs til Blikk Nett. – Noe av grunnen til at de valgte akkurat dette som tema er at det finnes en del likheter mellom Norge og Kenya når det gjelder hvem det er som tolker religiøse skrifter og hvordan de brukes til å undertrykke lhbt-personer, sier Heidi Norum Martinsen. – Vi har reist rundt i Norge, til blant annet Trondheim, Stavanger, Hønefoss, Molde og Volda. Vi har hatt foredrag, filmkveld, deltatt i paneldebatter og hatt møter med religiøse organisasjoner, og planlegger nå en stor paneldialog på Litteraturhuset, sier Kristian Hoff-Andersen til Blikk Nett. – Vi har også jobbet tett med Åpen Kirkegruppe, Skeiv Verden og Skeiv Ungdom på forskjellige prosjekter. I tillegg har vi vært på folkehøyskoler og snakket om temaet og om situasjonen i Kenya, sier Maurs i GALCK.

Reiser til Kenya

I begynnelsen av desember går turen til Kenya, hvor neste del av utvekslingsprogrammet skal gjennomføres.– Situasjonen i Kenya har en del likheter med situasjonen i Norge, selv om det er mer ekstremt i Kenya. Tiden i Norge har vi brukt til å forberede turen til Kenya gjennom å forsøke å konfrontere de ekstreme fordommene vi ser i religiøse miljøer i Norge. Vi vil møte de samme holdningene i Kenya, sier Kristian Hoff-Andersen. Målet i Kenya er det samme som i Norge. Å vise at religion og homoseksualitet ikke trenger å være to motpoler. At det går an å være religiøs og samtidig homofil. – Det råder en oppfatning om at man må være enten religiøs eller homofil. Vi mener det er et umulig valg, og vi vil vise at det lar seg kombinere. Ideen om at islam og kristendom ikke har rom for andre seksuelle orienteringer mener vi er fullstendig feil, Hoff-Andersen. Selv om Kenya har flere trosretninger undertrykker de aller fleste trosretningene homofili.– Nærmere 80 prosent av befolkningen i Kenya praktiserer kristendom og resten er muslimer, og homoseksualitet er unormalt i folks øyne. Derfor snakkes det sjeldent om, bortsett fra når religiøse leder sier at det er en synd, sier Maurs.

– Hva er de største utfordringene dere vil møte i Kenya?

– Den største utfordringen er å få oppmerksomheten til de religiøse lederne. Det andre er å få samlet ledere fra de forskjellige trossamfunnene. Det blir ikke lett, sier Maurs. Et annet aspekt er sikkerhet og for Maurs og Rafie blir det en blandet følelse å reise til hjemlandet.– Vi vet ikke hvordan situasjonen er der akkurat nå. Og det er vanskelig å si hvordan media vil fremstille oss. Men jeg spår at de vil gi oss negativ omtale. Samfunnet i Kenya er ikke vant til å se åpne homofile, sier Rafie til Blikk Nett. – Hvis vi klarer å få noen politikere og religiøse ledere på vår side, og til å snakke vår sak, så vil jeg se mer positivt på situasjonen, sier Rafie og forteller at lesbiske i Kenya møter andre utfordringer enn homofile menn.– For det første så finnes det ingen lov som rammer lesbiske. Men det henger sammen med synet på kvinner generelt. Vi har liksom ingen seksualitet, sier Rafie. – Jeg har bodd i Kenya tidligere og mitt inntrykk er at kvinner også står overfor utfordringer som handler om tradisjon. Kvinner er forventet å gifte seg, og få barn, sier Norum Martinsen og får støtte av Rafie. – Ja, det stemmer. Moren min spør og graver om jeg har en kjæreste og maser på meg om giftemål. Men jeg har andre planer. Jeg vil studere og være selvstendig. Familien min godtar det, men for resten av samfunnet er det rart. Det er forventet at man skal gifte seg innen en viss alder, sier Rafie og forteller at hun som 26-åring og Maurs som 27-åring har gått ut på dato i så henseende.

Håper på Rafto-effekt

Tidligere denne måneden ble Raftoprisen 2011 gitt til Sexual Minorities Uganda (SMUG), ved leder Frank Mugisha. Om prisen vil bety noe for lhbt-personer i andre afrikanske land gjenstår å se.– Det kommer helt an på. Hvis media i Uganda tar tak i prisutdelingen, ja. Men da jeg snakket med aktivistene i SMUG var de ikke helt sikker på hvilken strategi de skulle velge. Jeg anbefalte dem å gå til pressen, fordi det vil ha betydning for utviklingen, ikke bare i Uganda men også andre afrikanske land.

– Har dere noe håp om endring for lhbt-personer i Kenya?

– Jeg har stor tro på at vi i løpet av de to neste årene vil se en endring. Da snakker jeg ikke om ting som ekteskap, men om holdninger og anerkjennelse. Vi ser det allerede i store og moderne byer som Nairobi. Der er de fleste mer åpen for lhbt-personer enn ellers i landet.

– Hvorfor velger dere å dra tilbake til Kenya og sloss videre?

– Det er mange som lurer på det, selv om de ikke spør direkte. Men de lurer på om vi ikke heller vil bo i Norge. Kenya er hjemlandet mitt. Det er der jeg har vokst opp og det er landet jeg kjenner. Jeg ble aktivist for to år siden. Det er et personlig valg jeg tok fordi jeg vil se forandring og jeg vil være en del av forandringen, sier Maurs til Blikk Nett. Rafie vil også være en del av historien.– Jeg vil ha forandring i Kenya. Kanskje jeg ikke selv kommer til å oppleve det, men jeg sloss likevel. Jeg sloss for mine fremtidige barn, og deres barn. Vi sloss for at mennesker skal få leve i frihet, uansett om de er homofile eller ei. Det handler om menneskerettigheter.

Muslimsk ungdom møter lhbt-ungdom

Utvekslingsprosjektet står nå foran slutten på norgesoppholdet og turen går til Kenya i desember. Men før Kenya-turen arrangerer Skeiv Ungdom og GALCK en paneldialog 5. desember på Litteraturhuset hvor temaet er religion og seksuelle minoriteter. – Målet er å skape dialog mellom skeive og religiøse grupper om hvordan vi på best mulig måte kan skape rom for lhbt-personer i religiøse miljøer, og hvordan vi kan skape aksept for lhbt-personers tro i skeive miljøer, sier Norum Martinsen og forteller at panelet vil bestå av representanter fra Skeiv Verden, Den Islamske Ungdomsorganisasjonen i Norge (DIN), en prest fra Den norske kirke, lederen i Skeiv Ungdom, Åshild Vige og filmprodusent Nefise Lorentzen og Arnfinn Nordbø, som har skrevet boka «Bedre død enn homo?». – Vi tar utgangspunkt i hvordan vi kan implimentere menneskerettigheter i et fritt, sekulært og multikulturelt samfunn for alle mennesker, med vekt på religionsfrihet og ytringsfrihet, sier Norum Martinsen. – Den Islamske Ungdomsorganisasjonen i Norge har allerede deltatt på en debatt i regi av Skeiv Verden, og det er stort i seg selv. Det føles faktisk som å se historien forandres rett foran øynene våre. Det gir et håp, og det er noe vi skal fortsette med både på paneldialogen 5. desember og i arbeidet vi skal utføre i Kenya det neste halvåret, avslutter Kristian Hoff-Andersen.

Powered by Labrador CMS