Skeiv sommer
– Som skeiv er jeg vant til å være på vakt i streite rom, men ikke på skeive steder
Aktivist, samfunnsdebattant og skribent Nina Bahar tror det vil ta tid før trygghetsfølelsen er tilbake.
– Tradisjonen tro har Blikk sommerspalte i år igjen. Som regel er den lettbeint, men i år er det vanskelig å ikke adressere skyteepisoden i Oslo 25. juni. Pride ble ikke som vi hadde trodd i år. Hvordan går det med deg?
– Jeg var på Salt under skyteepisoden. Sammen med kona mi, Kitty, og vennene våre forlot jeg stedet i panikk. Situasjonen var uavklart og kaotisk. Vi så for oss at vi sto for tur. Vi tørket vekk regnbuestiftkjærlighet og glitter fra ansiktene våre, og tok taxi hjem. Jeg var redd. Frykten satt liksom i kroppen. Som skeiv er jeg vant til å være på vakt i streite rom, men ikke på skeive steder. Det er dit vi drar for å føle oss trygge. Heldigvis slapp frykten etter hvert. Nå går det bra, men det kommer til å ta tid før trygghetsfølelsen er tilbake.
– I år er det jo Skeivt kulturår. Så, hva har vært din beste skeive kulturopplevelse til nå?
– Sommerpraten til Kristin Fridtun i P2. Og opptrendene til Nils Bech og Frida Ånnevik på kommunens markering av skeivt kulturår. Ellers har jeg for små barn til å rekke kulturopplevelser og annet moro.
– Hvilken låt går på repeat hos deg i sommer?
– «A long walk» av Jill Scott.
– Hva leser du/ser du på i sommer?
– Akkurat nå leser jeg «En kvinnes frigjøring» av Édouard Louis.
– Kampen fortsetter! Hva er din skeive hjertesak?
– At transpersoner og ikke-binære får riktig og god helsehjelp.