– Nok med to juridiske foreldre

Barneombud Reidar Hjermann er ikke enig med Guro Sibeko som mandag uttalte til Blikk Nett at barn bør kunne ha mer enn to juridiske foreldre. – I min jobb ser jeg ofte at i organisering av familier kommer barn lett i klemma. I samlivsbrudd eller uenighet kan to foreldre som begge skal ta avgjørelser på vegne av barnet være mer enn nok, sier Hjermann. – Barnet havner i en skadelig kryssild. Jeg tror dette ville blitt enda verre hvis flere enn to foreldre skulle vært inne i bildet. Derfor mener jeg vi bør se på andre ordninger som vil sikre et barn samvær med alle det ser på som foreldre i hverdagen, sier Hjermann til Blikk Nett. Barneombudet sier han også ser fordeler i muligheten til å ha flere enn to juridiske foreldre. – Ihvertfall så lenge alle er venner og vel forlikte. Men så lenge alle er venner og vel forlikte kan vel det meste løses i enighet uansett. Det er i tilfeller med konflikter jeg er redd for at det ville blitt for mange kokker. Derfor er jeg mot løsningen. – I en domsavgjørelse fra Canada, hvor et lesbisk par fikk barn med en kjent mann, fikk medmor juridisk forelderansvar på lik linje med de biologiske foreldrene. Hva synes du om det? – Jeg mener vi kan løse dette uten at medmor har juridisk forelderrett. Hvis biologisk mor dør, og barnet har hatt en medmor som daglig forelder, samtidig som biologisk far ikke har vært til stede, vil barnevernet og tingretten legge dette til grunn for en vurdering om hvorvidt medmor vil kunne få forelderansvar. Biologisk mor kan også skrive i et juridisk dokument at hvis hun faller fra, så ønsker hun at medmor skal kunne få forelderett eller ihvertfall samværsrett. – Hva med medmors rettigheter og plikter ved et samlivsbrudd? – I tilfeller med samlivsbrudd er man alltid avhengig av at voksne opptrer sivilisert. Det skjer dessverre ikke alltid. En løsning i disse tilfellene er å ha blitt enige på forhånd, og eventuelt skrevet under på en avtale. – Men ingenting lovfester at barnet i disse situasjonene er sikret videre kontakt med den forelderen som ikke er biologisk og juridisk tilknyttet det. Er det gjort nok for å sikre rettighetene til de barna som allerede lever i sånne familier? – Jeg er enig i at vi alltid kan gjøre mer, og vi kunne sikkert jobbet mot å finne flere ordninger som sikrer samværsrett i slike tilfeller. Vi ved Barneombudets kontor kunne gjort mer med mange ting hvis vi hadde hatt folk og ressurser nok, men har altså ikke denne saken på vår liste for 2007. Og ifølge det nesteleder i LLH, Guro Sibeko, sier til Blikk Nett så har ikke LLH det heller. Hadde det likevel kommet en debatt om det å styrke ordningene for disse barna, ville vi selvfølgelig vurdert om vi skulle delta, sier Reidar Hjermann. Fosterbarn Hjermann påpeker at problematikken rundt fosterbarn er annerledes enn når et barn lever i familier hvor en av to foreldre ikke har juridisk forelderrett. Han forteller at fosterbarns vilkår er høyt prioritert av Barneombudet. – Fosterhjem skal sikre et barn en tryggere oppvekst for en kortere eller lengre periode. Målet er ofte å tilbakeføre barnet til sine biologiske foreldre, og adopsjon er sjelden sett på som et alternativ. Det er mulig vi burde begynt å diskutere adopsjon som barnevernstiltak, selv imot de biologiske foreldrenes vilje, hvis det er til barnets beste. Men da ved å oppheve forelderskapet til de biologiske foreldrene fordi de er totalt uskikket, ikke ved å gi barnet flere enn to foreldre. – Guro Sibeko uttalte til Blikk Nett at Barneombudet gjør for lite for barn i alternative familier. Hva er din kommentar til det? – Guro Sibeko har vært invitert til mitt kontor, men har valgt å ikke komme. Hadde hun kommet, ville hun lært at barn i fosterhjem og barnevernsinstitusjoner er en gruppe vi jobber mye for. Så hvis hun definerer disse som barn i alternative familier, stemmer det ikke at vi ikke tar et tak for dem.