Teater
Et skeivt grep om Henrik Ibsen
Når Nordland Teater i oktober legger ut på veien med Fruen fra Havet, er det med et skeivt par i hovedrollene.
I regissør Jon R.Skulbergs oppsetning av Henrik Ibsens stykke fra 1888, er Doktor Wangel blitt en kvinne, gift med Ellida Wangel. Ellida er distriktslegens andre hustru, og kvinnene bor sammen med Wangels barn fra første ekteskap.
Når vi møter ekteparet Wangel, bor de innerst i en fjordarm. Men Ellida Wangel kjenner på en sterk dragning mot havet. Det representerer både lengselen mot et annet liv og en sterk lengsel etter døden.
Fruen fra Havet tematiserer fra Henrik Ibsens hånd våre valg og konsekvensene av dem. I originalstykket representerer karakteren Den fremmede, som Ellida tenker på og lengter etter, kryssende begjær og naturkreftenes dragning.
I moderne tolkninger er Den fremmede blitt det mørket som herjer med mennesket, også når det er på sitt lykkeligste.
Kvinner i mannsroller mer vanlig
Det spesielle grepet med denne oppsetning av Fruen fra Havet er at stykket har et kvinnelig ektepar i hovedrollene.
– Det er jeg som har mannerollen som Doktor Wangel, sier skuespiller Anne Kokkinn.
– Vet du om stykket har blitt gjort på denne måten før?
– Det er blitt mer og mer vanlig å bruke kvinner i store mannsroller, Hålogaland teater spilte Peer Gynt med en kvinne i hovedrollen, men om Fruen fra Havet er blitt gjort på denne måten før, det vet jeg ikke.
– Har dere endret teksten for at den skal falle mer naturlig og samtidig, eller har dere bare byttet kjønn på Doktor Wangel?
– Det er en stor bearbeiding av Ibsens opprinnelige tekst, men det handler også om at lesemåten på dette stykket har endret seg, sier Kokkinn.
– I moderne tolkninger kommer Ellida til syne som seg selv, et menneske som er dypt deprimert og som ønsker å ta sitt eget liv.
Ikke et ekteskapsdrama
– Vi har gått inn i stykket med utgangspunkt i at karakterene er to mennesker som har valgt hverandre og håpet på et lykkelig liv sammen. Det er en vanlig relasjon som går i oppløsning, fordi den ene parten sliter så utrolig med mørket og mørke tanker. For meg som spiller Wangel, er jeg mer den pårørende parten, ikke en mann som ikke vil gi Ellida sin frihet, slik det er i Ibsens originaltekst.
Mental helse i fokus
Gjennom dramaet Fruen fra Havet våger Ellida Wangel langsomt å dele sin fortvilelse med ektefellen. Depresjonen er så sterk at hun vil ta livet av seg.
Dr. Wangel brytes på sin side mellom eietrang, samfunnets konvensjoner og sin oppriktige kjærlighet til kona.
Kokkinns karakter forsøker å forstå og hjelpe Ellida.
– Og redde! Det å være den pårørende, som må stå i det å leve med et menneske som er så langt nede..., det blir ofte en kamp om empati, sier Kokkinn, men henblikk på Doktor Wangels konflikt mellom å ty til medisinering av kona, og det å være den som elsker og forsøker å forstå.
– Mental helse og tematikken rundt det er veldig viktig, sier Kokkinn.
Ibsen for nåtiden
Kokkinn har ikke hatt noen spesielle vansker med å utforme sin Doktor Wangel, som er en rolle skrevet for en mann.
– Det har egentlig vært veldig fint. Ibsen skaper jo så fantastiske karakterer i utgangspunktet, sier Kokkinn.
– Ibsen snakker om mennesker. Vi har valgt bort setninger som er veldig kjønnsbasert.
I Ibsens originaltekst søker Ellida friheten til å velge en annen mann. Her søker hun retten til selv å bestemme over sitt eget liv, til å få lov til å si «Jeg er så ulykkelig at jeg vurderer å ta mitt eget liv.»
Kokkinn tror at det å ha et kvinnelig ektepar i hovedrollene åpner andre sider ved stykket.
– Det er en stor forskjell fra en mann for 150 år siden. I andre deler av verden, der likestillingen ikke er kommet like langt, ville originalstykket kanskje fungert bedre, men her tror jeg vi er mer tett på nåtiden, på virkeligheten.
– I vår versjon handler det ikke om å holde den andre unna sin frihet, men å forsøke å forstå. Jeg tenker at det kanskje er enda mer synlig hos et kvinnelig par.
Turneen i Mo i Rana 1. oktober og ender i Mosjøen 19. oktober.
Full spilleplan: nordlandteater.no